KATEGORI
forrige
Havnen som ble en by 
neste
H. Henriksens mek. Verksted

publisert av


../innovaeditor/assets/admin/Kaldnes 001.jpg

Foto fra boken "Kaldnes - et skipsverft"

Tønsbergs eget skipsbyggeri

Ved overgangen til stålskip med dampmaskin forsvant den lokale treskipsbyggingen. I stedet kom mekaniske verksteder med faste anlegg og med fagfolk som behersket stålbearbeiding og maskinbygging. 

Norsk skipsbygging slik vi kjenner den i dag ble etablert på slutten av 1800-tallet Aktieselsekabet Kaldnæs Patentslip og Mekanisk Værksted ble etablert i 1899, men skiftet navn til Kaldnes Mekaniske Værksted i 1916. 
 
Verkstedets historie kan deles inn i 6 avsnitt:
1.  1899 - 1906   Mekanisk virksomhet, slippsetting og skipsreparasjoner.
 
2.  1907 - 1937   Skipsbygging, for en stor del hvalbåter, ingen skip større enn 90 twd.
 
3.  1938 - 1950   Overgangs- og oppbyggingsperide. Reparasjoner og ombygginger samt nybygg opp til 4 000 dwt.
 
4.  1951 - 1974   Spesialskip og serier av nybygg opp til 37 000 tdw. I denne perioden ble det også bygd 840 Brøyt X3   
                        gravemaskiner.
 
5.  1975 - 1983   Serie av Panamaxskip på 60 000 tdw, Ro-Roskip, halvt nedsenkbare skip og en nedsenkbar borerigg. I samme 
                        periode ble det det startet opp med gaffeltruckproduksjon.
 
6.  1984 - 1994   Omstilling og omstrukturering til flere separate selskaper. Gradvis avvikling 1990 – 1994.
 
Antall skip bygd ved verkstedet var 220, og av disse var 82 hvalbåter
55 av skipene ble bygd for utenlanske redere. Største skip bygd på Kaldnes var på 60 000 dwt. Det siste komplette skip ble bygd på verkstedet i 1984. 5 skip fikk innbygd dampturbiner som fremdriftsmaskineri.
 
Det er dessuten bygget 71 dampmaskiner, de fleste av egen konstruksjon. I alt ble det bygd 180 dampkjeler. Verftet fikk sin del av oljeeventyret. I årene etter 1983 var produksjon til oljeinstallasjoner og arbeide i nordsjøen omfattende med store montasjeoppdrag på Heimdal- og Ula-feltene, oppjekking av Ekofisk-feltet samt montasjearbeider på Mongstadraffineriet.
 

Distriktets store arbeidsgiver

Antall ansatte ved verkstedet var opp til 1500. De fleste hørte hjemme i Tønsberg, Nøtterøy og Sem, men kom også fra andre kommuner i området. 14 bussruter fraktet folk til og fra jobb, og verftet hadde egen parkeringsplass for 540 sykler. Dette var før privatbilismens tid.
 

Kaldnes-konsernet

Kaldnes Mek. Verksted A/S hadde i årene etter 2. verdenskrig gjennom kjøp og utvikling etablert et konsern som også innbefattet Jarlsø Fabrikker, Jarlsø Støperi, Kaldnes Export, Continental Longtrader og etter 1983 Kaldnes de Groot. Alt for å stå sterkest mulig rustet til stadig nye oppgaver. Men i en global verden ble konkuansen for stor likevel, så nå tutærém ikke lenger på Kaldnes.



Publisert i kategorien: Historie




KOMMENTARER


[ publisert av Odd Harald Bogre, 18.08.13 21:10 ]

Alexander Møeser... hvem var han??
Etter mine notater begynte han på Kaldnes i 1917... og sluttet i 1960
Mitt spørsmål er... hvem var han.. og hva gjorde han??

reply


ditt navn*

e-postadresse*

kommentarer*
You may use these HTML tags:<p> <u> <i> <b> <strong> <del> <code> <hr> <em> <ul> <li> <ol> <span> <div>

verifiseringskode*
 




forrige
Havnen som ble en by 
neste
H. Henriksens mek. Verksted