KATEGORI
[forrige] 1 ... 24 25 26 27 [28] 29  [neste]136-140 av 143
19.08.10

publisert av Jørgen Kirsebom 19.08.10 19:07


../innovaeditor/assets/admin/IMG_2198.jpg

Tønsberg havn i 1950-årene

Hvor lenge Tønsberg har vært en havneby er usikkert, men det er ganske sikkert at byen har sitt utspring fra havnen. Det vil si at havnen kan være eldre enn byen selv. Historien om havnen er med andre ord lang og toneangivende for hvordan byen Tønsberg har utviklet seg. Siden den spede begynnelse i år 871 (nevnt i Snorres sagaer om Harald Hårfagre) og fram til i dag har utvikling av havnen vært synonymt med byens utvikling.

Hansatiden fra 1100 til 1550

Tønsberg var en av tre hansabyer i Norge. De øvrige var Bergen og Oslo. Trelast var den viktigste eksportartikkelen ved siden av skinnvarer, huder, smør og sild. Importen var korn og mel fra Danmark, hvete, honning og klesvarer fra England samt vin og sydfrukter fra Frankrike.

Havneforordning

Etter havneforordningen av 1735 – utstedt av kong Kristian VI -  kom de fleste av lendets havnekommis-joner i virksomhet i løpet av 1736. Men Tønsberg hadde sin havnekommisjon lenge før det i og med at magistraten og 2 sjøkyndige menn hadde fungert på denne måten i mange år.

Napoleons-krigene

Tønsberg hadde i 1806 118 skip. Bare Arendal og Bergen hadde større handelsflåte. Etter de utarmende og lammende Napoleons-krigene var det stagnasjon i skipstrafikken. Men i allerede 1840 hadde Tønsberg tolldistrikt landets største skipsflåte.

Tønsberg – landets største

I året 1880 var det i Tønsberg tolldistrikt ca. 400 skip. Av disse var 153 hjemmehørende i byen. Wilh. Wilhelmsens rederi startet 1. oktober 1861 i Tønsberg. Dette rederiet utviklet seg til å bli, ikke bare Norges, men et av verdens største privateide rederier.

Tønsbergs uthavn

Uthavnen omfattet foruten gårdene Nedre Råel, Teien, Nordre og Søndre Nes med Torgersøya, Nordre og Søndre Husvik samt øyene Jarlsøy eller Jersø og Husøy. Over Aldershviletangen brygge, bygget i 1856 for midler skaffet til veie av sjømannsforeningen, foregikk det i en årrekke transport av proviant og utstyr til de mange Tønsberg-skip som lå fortøyd/forankret i Jersø-Husøysundet.


Fyret på Torgersøya




Tønsberg Sjømannsforening ble stiftet i 1846 og lanserte allerede i sitt første driftsår tanken om å få opprettet en fyrlampe på på nordenden av Torgersøya. Hensikten med denne fyrlampen var å trygge innseilingen til Tønsbergs uthavn ved Jersø, Husøy og Husvik. Torgersøens fyrstasjon ble opprettet i 1851. I 1890 ble den betegnet som fyrlykt. Klokketårnet ble satt opp i 1910. etter 2. verdenskrig ble det opprinnelige fyrhuset erstattet av et standardisert mindre fyr. Klokketårnet, bygget i sveitserstil, blir i dag tatt hånd om av Klokketårnets Venner.

Skipsbyggerier

Det var mange skipsbyggerier i de forskjellige småhavner i Tønsberg-distriktet. Det var bl.a skipsbyggerier på Kaldnes, Husøy, Husvik, Valløy, Nes, Arøsund, Hella, Knarberg, og på Slagentangen.

Havnebyen i dag

Det er i dag (2010) et høyt aktivitetsnivå i Tønsberg havnedistrikt. Skipstrafikken har stor betydning for næringen og industrien i Tønsberg by og de nærliggende områder. Etter sammenslåingen av Tønsberg og Sem i 1987 omfatter Tønsberg havnedistrikt foruten Tønsberg havn med Kaldnes også Esso-raffineriet på Slagentangen. Havnevirksomheten på Valløy, Jarlsøy og Husøy har nå opphørt ved at industrien på disse steder er nedlagt. Likevel, Tønsbergs havnedistrikt er fremdeles et av de mest trafikkerte havneområder i Norge.



Publisert i kategorien: Historie




17.08.10

publisert av Jørgen Kirsebom 17.08.10 19:02


../innovaeditor/assets/admin/Sjomannshjemmet-gammel.jpg
Tidlig på 1900 tallet hadde Tønsberg en kraftig vekst i handels og hvalfangstflåten, som igjen resulterte i at et stort antall hyresøkende besøkte byen, og behovet for rimelig husvære var påtrengende.
 
Styret i Tønsberg Sjømannsforening mente at behovet for et sjømannshjem i Tønsberg var stort og i 1915 ble det nedsatt en komitee i sjømannsforeningen hvor man skulle utrede mulighetene for et hus eller tomt hvor man kunne få oppført Sjømannshjem.
 
I 1922 hadde komiteen samlet inn kr. 350.000. Arbeidet med å finne en passende tomt var vanskelig, og løsningen ble kjøp av storgaten 17, en praktfull 3 etasjes gammel bygning som ble innkjøpt for kr. 305.000.
 
Bygningen ble ominredet og man fikk 27 gjesterom med 43 senger, flott selskapslokale og spisesal.
 
Sjømannshjemmet ble innviet i mai 1925, og Tønsberg Sjømannsforening fikk sine foreningslokaler i dette bygget.
 
I 30 årene opplevde man trange tider både i skipsfarten og hvalfangerflåten og mange av sjøfolkene som bodde på Sjømannshjemmet var uten midler og kunne derfor ikke gjøre oppfor seg. Tønsberg Sjømannsforening / Sjømannshjemmet viste sin solidaritet med sjøfolkene og ettergav skyldig leie.
 
Den 11. mars i 1949 brant Sjømannshjemmet og 7 personer mistet livet, 5 gjester og 2 damer fra betjeningen.
 
Tønsberg Sjømannshjem stod ferdig gjenoppbygd 15. august i 1955. Behovet for Sjømannshjem avtok og styret i Tønsberg Sjømannsforening søkte om å få bygningen godkjent som hotell, noe som ble innvilget i 1956.
 
Det skal også nevnes at en eller annen gang på 50 tallet ble Tønsberg Sjømannshjem gjort om til en stiftelse, og Tønsberg Sjømannsforening opprettet en leieavale med stiftelsen Tønsberg Sjømannshjem for sine klubblokaler.
Den 22. mars i 1966 fikk sjømannshjemmet navnet Hotell Maritim
 
Tønsberg Sjømannsforening fikk bygd opp et flott billedgalleri i kjelleren på Hotell Maritim, hvor man hadde det meste av Tønsbergs skuter.
 
Drift av Hotell Maritim ble vanskelig. Den 13. oktober i 2005 godkjente styret i Tønsberg Sjømannsforening nedleggelse av stiftelsen Tønsberg Sjømannshjem.
 
Tønsberg Sjømannsforening flyttet ut av Maritim Hotell høsten 2005.
 
Hotell Maritim ble solgt den 13. januar i 2006 og nye eiere overtok den 28. februar i 2006
 
 
Billedtekst:
 
Hovedbildet: Sjømannshjemmet slik det så ut i 1925.
 
Nedenfor: Sjømannshjemmet idag.
 



Publisert i kategorien: Historie




01.08.10

publisert av Jørgen Kirsebom 01.08.10 13:35


../innovaeditor/assets/admin/fullrigger-teie.jpg
Tiden omkring 1850 settes gjerne som et skille i norsk sjøfartshistorie. Fra da av går man inn i en periode kjennetegnet ved en rask utvikling både tonnasjemessig sett og når det gjelder skutenes virkeområde. Man går inn i seilskutenes storhetstid. 

Årene før 1850 kunne nok også oppvise en viss tonnasjeoppgang, men den hadde likevel vært av beskjedent format. Norsk sjøfart hadde i første rekke vært basert på trelastfarten fra svenske Østersjø-byer til England, Holland og Frankrike. Etter 1850 blir hele kloden tumleplass for norske skuter. Bakgrunn for denne ekspansjon er å søke i et stigende behov for sjøverts transport. Tidens industrialisering  skapte masseartikler og krevde råstoffer. Kommunikasjonene blir utbedret, jernbaner anlegges og telegrafen tas i bruk. Det oppstår nye produkter og nye markeder. Nye riker erobres, koloniseres og oppdyrkes. Det skapes nye behov hos  en befolkning som øker i tall. Mennesker emigrerer . Handelen øker og blir verdenshandel. De gamle handelsrestriksjoner og tollmurer rives ned. Opphevelsen av de engelske navigasjonslover i 1849 er for ettertiden blitt stående som selve startsignalet for den norske storhetstid på havet i annen halvdel av det 19. århundre. 

Det var en Tønsberg-skute som innledet denne storhetstid. Den 5. januar 1850, fem dager etter navigasjonslovenes opphevelse, ankret Christen Steen Bull med ”Flora” av Tønsberg opp i Londons havn, som den første med en ladning trelast fra Canada.
Tønsberg og omegn (i det følgende betegnet som Tønsberg) ble i høyeste grad delaktig i den nye storhetstid på havet. I 1850 hadde Tønsberg en flåte bestående av 216 fartøyer på til sammen 14617 kommercelester (1 kom.lest = 2,1 reg.t.) I 1875 var denne flåte øket til 422 skip med en samlet drektighet på 53715 kom.lester. I løpet av 25 år var således distriktets flåte blitt henimot 4-doblet. Typisk for utviklingen er også at skutene blir større.

Sjøfart var i første rekke basert på trampfart. For Tønsberg-distriktets vedkommende var imidlertid også en annen gren innen rederivirksomheten av viktighet, nemlig ishavsfarten, først selfangst, senere også hvalfangst og bottlenosefangst.

Svend Foyn hadde i 1840-årene innledet selfangsten som ble av stor viktighet for distriktet. I 1860-årene drev han sine eksperimenter for å finne frem til effektive fangstredskaper og en effektivfangstmetode for hvalfangst, eksperimenter som ble kronet med hell og som skapte nye og store muligheter for næringslivet.

De ledende menn innen Tønsberg-distriktets skipsfart i 1860 og 1870 årene var i første rekke triumviratet A.B.Bull på Fagerheim, O.Olsen på Kaldnes og P.H. Pande på Trelleborg. Men andre lå ikke langt etter, redere som Svend Foyn, G.C. Hansen, L.H. Hoffgaard & Co., L.Dahl, I.H. Christiansen og  J.V. Harbitz. I 1890 ble nok et Tønsberg firma startet, nemlig Hjalmar Røed & Co. Av andre større firmaer kan nevnes Oscar Hytten, P. Johannessen og Alf Monsen. I denne perioden legges også grunnen til to rederifirmaer som frem til i dag har spilt en betydelig rolle i Tønsbergs sjøfartshistorie, nemlig firmaet N.Bugge og firmaet Wilh. Wilhelmsen. Firmaet N.Bugge ble stiftet i 1852 av foretningsmannen Niels Bugge som også snart begynte med skipsfart. Allerede i 1856 disponerte han et fartøy med navnet ”Tønsberg” som gikk i emigrantfart på Quebec. I 1870 og 1880 årene var det en hel flåte under firmaets merke. Firmaet Wilh. Wilhemsen ble grunnlagt i 1861 av Morten Wilhelm Wilhelmsen. Opprinnelig var det meningen at firmaet skulle drives som skipsmeglerforretning, men fra og med 1865,  ved kjøpet av den første seilskute ”Mathilde” gikk det litt etter litt over til å drive rederivirksomhet.

Tiden fra omkring 1880 og frem til første verdenskrig hadde vært en omlegningens tid. Damp avløste seil, aksjeselskapet avløste partrederiet, Hvalfangsten ble flyttet fra nord til syd, spesialgrener som tankfart og linjefart ble tatt opp.



Publisert i kategorien: Historie




23.07.10

publisert av Jørgen Kirsebom 23.07.10 16:43


../innovaeditor/assets/admin/Bacalao 2010 023.jpg
Lørdag 24. juli 2011 hadde Tønsberg Sjømannsforening sin årlige Bacalaofest på Tollbodbrygga i Tønsberg. 
 
Dagen opprant med lettskyet, pent vær og flott temparatur, riktig bacalaovær. Sjømannsforeningens teltriggere var i gang fra kl. 0600, og i løpet av to timer var teltet 18x18 reist, og krakker og bord til 400 personer satt på plass.Utover formiddagen kjentes en deilig eim av bacalao over bryggeområdet, og de første bacalaoelskerne  var allerede på plass da serveringen  åpnet kl. 1100. I teltet hadde sjømannsforeningens serveringspersonell ikledd seg sin uniform, forklæ og hatt, og våre medlemmer og noen av deres kjære var klar til dagens dyst. 
 
Sjømannsforeningens Shantykor var også ikledd sine uniformer, og feststemte som de var, stillte de opp hver time i teltet for fremføring av shanties og allsang. ”Ode til Bacalaoen” som er laget av vårt kjære medlem, Arne Kjell Johansen, er et populært innslag.
 
Trykket på bacalaogrytene økte utover dagen, og til tider dannet det seg lange køer, men dette skyldtes et logistikkproblem  som ikke vil gjenta seg. Tilstrømmingen av bacalaoelskere økte utover hele dagen, og dette gjorde sitt til at våre medlemmer hadde en stri tørn med å holde køen unna.
 
Bacalaoelskerne kunne høylydt bekrefte at bacalaoen var velsmakende, og meldingen ble videreformidlet til kokkelaget som igjen hadde gjort en formidabel jobb.
 
 
 
 



Publisert i kategorien: Bacalaofestival




31.05.10

publisert av Jørgen Kirsebom 31.05.10 21:59


../innovaeditor/assets/admin/skolesekken1.JPG
Sjømannsforeningen har i våres hatt et samarbeid med Tønsberg Kommune gjennom ”Den kulturelle skolesekken”.  Temaene har vært Hvalfangst og Svend Foyn.

Ifølge turne-listen fra Tønsberg Kommune har det vært 457 elever, fordelt på 19 klasser, som sammen med sine lærere har fått omvisning, og ikke minst, orientering om temaene. Elevene satt da i vårt auditorium hvor omviserne viste bilder på PC-kanon. Noen av dem fortalte levende om sine egne opplevelser på hvalfeltet. Alle elevene kom fra niende klassetrinn. De har vært høflige og oppmerksomme. En hyggelig erfaring for alle impliserte.

Følgende har vært omvisere: Thorstein Gjermundrød ,Einar Sjuve, Kay O. Myhre, Finn-Aage Christoffersen, Sigmund Opthun og Gunnar Fadum.
Vi synes selv at dette har gått bra og vil tilby Skolesekken at vi gjentar dette til neste år. Gjerne med sammen årsklasser og samme temaer. Dette er også en god markedsforing av vårt ”Sjøhistoriske Senter”.

Eldar Sveinung
Prosjektansvarlig

Billedtekster:

Hovedbildet: Elevene samlet i sjøfartsavdelingens amfí


Sjøkaptein Finn-Aage Christoffersen viser og forteller om hvalkokerier


Sjøkaptein og hvalskytter Thorstein Gjermundrød (92 år) forteller og svarer på spørsmål




Publisert i kategorien: Skolesekken





[forrige] 1 ... 24 25 26 27 [28] 29  [neste]136-140 av 143