KATEGORI
[forrige] 1 ... 26 27 28 29 [30] 31  [neste]146-150 av 151
01.08.10

publisert av Jørgen Kirsebom 01.08.10 13:35


../innovaeditor/assets/admin/fullrigger-teie.jpg
Tiden omkring 1850 settes gjerne som et skille i norsk sjøfartshistorie. Fra da av går man inn i en periode kjennetegnet ved en rask utvikling både tonnasjemessig sett og når det gjelder skutenes virkeområde. Man går inn i seilskutenes storhetstid. 

Årene før 1850 kunne nok også oppvise en viss tonnasjeoppgang, men den hadde likevel vært av beskjedent format. Norsk sjøfart hadde i første rekke vært basert på trelastfarten fra svenske Østersjø-byer til England, Holland og Frankrike. Etter 1850 blir hele kloden tumleplass for norske skuter. Bakgrunn for denne ekspansjon er å søke i et stigende behov for sjøverts transport. Tidens industrialisering  skapte masseartikler og krevde råstoffer. Kommunikasjonene blir utbedret, jernbaner anlegges og telegrafen tas i bruk. Det oppstår nye produkter og nye markeder. Nye riker erobres, koloniseres og oppdyrkes. Det skapes nye behov hos  en befolkning som øker i tall. Mennesker emigrerer . Handelen øker og blir verdenshandel. De gamle handelsrestriksjoner og tollmurer rives ned. Opphevelsen av de engelske navigasjonslover i 1849 er for ettertiden blitt stående som selve startsignalet for den norske storhetstid på havet i annen halvdel av det 19. århundre. 

Det var en Tønsberg-skute som innledet denne storhetstid. Den 5. januar 1850, fem dager etter navigasjonslovenes opphevelse, ankret Christen Steen Bull med ”Flora” av Tønsberg opp i Londons havn, som den første med en ladning trelast fra Canada.
Tønsberg og omegn (i det følgende betegnet som Tønsberg) ble i høyeste grad delaktig i den nye storhetstid på havet. I 1850 hadde Tønsberg en flåte bestående av 216 fartøyer på til sammen 14617 kommercelester (1 kom.lest = 2,1 reg.t.) I 1875 var denne flåte øket til 422 skip med en samlet drektighet på 53715 kom.lester. I løpet av 25 år var således distriktets flåte blitt henimot 4-doblet. Typisk for utviklingen er også at skutene blir større.

Sjøfart var i første rekke basert på trampfart. For Tønsberg-distriktets vedkommende var imidlertid også en annen gren innen rederivirksomheten av viktighet, nemlig ishavsfarten, først selfangst, senere også hvalfangst og bottlenosefangst.

Svend Foyn hadde i 1840-årene innledet selfangsten som ble av stor viktighet for distriktet. I 1860-årene drev han sine eksperimenter for å finne frem til effektive fangstredskaper og en effektivfangstmetode for hvalfangst, eksperimenter som ble kronet med hell og som skapte nye og store muligheter for næringslivet.

De ledende menn innen Tønsberg-distriktets skipsfart i 1860 og 1870 årene var i første rekke triumviratet A.B.Bull på Fagerheim, O.Olsen på Kaldnes og P.H. Pande på Trelleborg. Men andre lå ikke langt etter, redere som Svend Foyn, G.C. Hansen, L.H. Hoffgaard & Co., L.Dahl, I.H. Christiansen og  J.V. Harbitz. I 1890 ble nok et Tønsberg firma startet, nemlig Hjalmar Røed & Co. Av andre større firmaer kan nevnes Oscar Hytten, P. Johannessen og Alf Monsen. I denne perioden legges også grunnen til to rederifirmaer som frem til i dag har spilt en betydelig rolle i Tønsbergs sjøfartshistorie, nemlig firmaet N.Bugge og firmaet Wilh. Wilhelmsen. Firmaet N.Bugge ble stiftet i 1852 av foretningsmannen Niels Bugge som også snart begynte med skipsfart. Allerede i 1856 disponerte han et fartøy med navnet ”Tønsberg” som gikk i emigrantfart på Quebec. I 1870 og 1880 årene var det en hel flåte under firmaets merke. Firmaet Wilh. Wilhemsen ble grunnlagt i 1861 av Morten Wilhelm Wilhelmsen. Opprinnelig var det meningen at firmaet skulle drives som skipsmeglerforretning, men fra og med 1865,  ved kjøpet av den første seilskute ”Mathilde” gikk det litt etter litt over til å drive rederivirksomhet.

Tiden fra omkring 1880 og frem til første verdenskrig hadde vært en omlegningens tid. Damp avløste seil, aksjeselskapet avløste partrederiet, Hvalfangsten ble flyttet fra nord til syd, spesialgrener som tankfart og linjefart ble tatt opp.



Publisert i kategorien: Historie




23.07.10

publisert av Jørgen Kirsebom 23.07.10 16:43


../innovaeditor/assets/admin/Bacalao 2010 023.jpg
Lørdag 24. juli 2011 hadde Tønsberg Sjømannsforening sin årlige Bacalaofest på Tollbodbrygga i Tønsberg. 
 
Dagen opprant med lettskyet, pent vær og flott temparatur, riktig bacalaovær. Sjømannsforeningens teltriggere var i gang fra kl. 0600, og i løpet av to timer var teltet 18x18 reist, og krakker og bord til 400 personer satt på plass.Utover formiddagen kjentes en deilig eim av bacalao over bryggeområdet, og de første bacalaoelskerne  var allerede på plass da serveringen  åpnet kl. 1100. I teltet hadde sjømannsforeningens serveringspersonell ikledd seg sin uniform, forklæ og hatt, og våre medlemmer og noen av deres kjære var klar til dagens dyst. 
 
Sjømannsforeningens Shantykor var også ikledd sine uniformer, og feststemte som de var, stillte de opp hver time i teltet for fremføring av shanties og allsang. ”Ode til Bacalaoen” som er laget av vårt kjære medlem, Arne Kjell Johansen, er et populært innslag.
 
Trykket på bacalaogrytene økte utover dagen, og til tider dannet det seg lange køer, men dette skyldtes et logistikkproblem  som ikke vil gjenta seg. Tilstrømmingen av bacalaoelskere økte utover hele dagen, og dette gjorde sitt til at våre medlemmer hadde en stri tørn med å holde køen unna.
 
Bacalaoelskerne kunne høylydt bekrefte at bacalaoen var velsmakende, og meldingen ble videreformidlet til kokkelaget som igjen hadde gjort en formidabel jobb.
 
 
 
 



Publisert i kategorien: Bacalaofestival




31.05.10

publisert av Jørgen Kirsebom 31.05.10 21:59


../innovaeditor/assets/admin/skolesekken1.JPG
Sjømannsforeningen har i våres hatt et samarbeid med Tønsberg Kommune gjennom ”Den kulturelle skolesekken”.  Temaene har vært Hvalfangst og Svend Foyn.

Ifølge turne-listen fra Tønsberg Kommune har det vært 457 elever, fordelt på 19 klasser, som sammen med sine lærere har fått omvisning, og ikke minst, orientering om temaene. Elevene satt da i vårt auditorium hvor omviserne viste bilder på PC-kanon. Noen av dem fortalte levende om sine egne opplevelser på hvalfeltet. Alle elevene kom fra niende klassetrinn. De har vært høflige og oppmerksomme. En hyggelig erfaring for alle impliserte.

Følgende har vært omvisere: Thorstein Gjermundrød ,Einar Sjuve, Kay O. Myhre, Finn-Aage Christoffersen, Sigmund Opthun og Gunnar Fadum.
Vi synes selv at dette har gått bra og vil tilby Skolesekken at vi gjentar dette til neste år. Gjerne med sammen årsklasser og samme temaer. Dette er også en god markedsforing av vårt ”Sjøhistoriske Senter”.

Eldar Sveinung
Prosjektansvarlig

Billedtekster:

Hovedbildet: Elevene samlet i sjøfartsavdelingens amfí


Sjøkaptein Finn-Aage Christoffersen viser og forteller om hvalkokerier


Sjøkaptein og hvalskytter Thorstein Gjermundrød (92 år) forteller og svarer på spørsmål




Publisert i kategorien: Skolesekken




05.05.10

publisert av Jørgen Kirsebom 05.05.10 13:00


For sjøfolk er kosten ombord veldig viktig, er kosten dårlig blir miljøet ombord dårlig. Kronjuvelen for de fleste sjøfolk må være Saltkjøtt og erter. Det finnes like mange varianter som det finnes stuerter. Når det blir servert øl eller linjeakevitt ved siden av - hva mer kan en sjømann ønske seg. Ved siden av saltkjøtt, kommer kokt torsk med lever og rogn som en god nummer to.


I det fleste sjømannsforeninger blir det servert skipskost som man fikk ombord. De rettene som oftest går igjen er saltkjøtt og erter og kokt torsk med lever og rogn.

 

Under følger noen oppskrifter på gode gamle skipskostmenyer. De fleste oppskrifter er for 10 personer.

Vi begynner selvfølgelig med kronjuvelen.

 

SALTKJØTT OG ERTER.

(erter, kjøtt og flesk)

Kok saltkjøtt og flesk sammen med ertene.

4,5 kg. salt kjøtt og 1,5 kg. flesk.

Når kjøttet og flesket er mørt, tas dette opp av ertene og ertesuppen kan lage ferdig.

Ertesuppe.

1 kg. erter

1 stor løk

1 kvast timian ( tørket kan også brukes)

4 store gulrøtter

ca. 7 liter vann

Husk å legg ertene i vann natten over, ertene kokes i vannet de har ligget i.

 

BRUNE BØNNER MED FLESK ELLER BACON.

2,5 kg. brune bønner legges i vann i en kjele.

Bakes i stekeovn natten over på svak temperatur.

Smakes til med tomatpuré, sukker, salt, pepper og worchestersause.

Stekt flesk eller bacon has ved siden av eller man kan også blande det inn i bønnene, men da må flesket eller baconet skjæres i terninger.

 

OKSEHALESUPPE.

2 oksehaler

3 liter god kjøttkraft

100 gr. smør

50 gr. hvetemel

2 dl. sherry

3 store purrer

litt timian

1 teskje hel pepper

DAGMAR-SUPPE.

5 liter kjøttkraft

200 gr. sagogryn

1/2 liter kokte erter

1 boksemelk

3 eggeplommer

2 dl. sherry eller sitronessens




Publisert i kategorien: Diverse




19.04.10

publisert av Sjomann 19.04.10 09:21


Medlemsmøte ble avholdt den 5. Mars 2013 i Sjømannsforeningens egne lokaler. Presis kl. 1900 med seks slag på skipsklokken kunne formann, Kay Myhre, ønske 58 medlemmer velkommen, en spesiell velkomsthilsen til foreningens æresmedlemmer, Finn-Åge Christoffersen, Tor Olstad, Odd Knutsen, Sigmund Opthun, Einar Sjuve og Ole Brynjulfsen. Hilsen også til hedersmerke- og honnørmedlemmer og til kveldens foredragsholder, havnefogd Per Svennar som vil fortelle om “Fremtiden for Tønsberg Havn”.

Formannen ville komme tilbake til foreningssaker etter foredraget og overlot derfor ordet til Per Svennar.

"Kjære venner, formann, selv om fremtiden ser dyster ut håper jeg å kunne fortsette noen år til".

En havneby uten havn er en stasjonsby uten jernbane, hva så med Norges eldste havn spør foredragsholderen.

Havnefogden viser oss et kart som er utarbeidet av politikerne og kommuneadministrasjonen over hvordan de har tenkt seg havneområdet på Stensarmen vil se ut i fremtiden. Her består det meste av området av boliger unntatt ca. 3 til 4 mål rundt kranen. Som det heter i forslaget “Kran og tilhørende kaifront beholdes til å ivareta sentrale brukeres behov”.  Havnevesenet ser i prinsippet på ideskissen som en nedleggelse av havnen.

Havnevesenet har laget et motforslag med et noe større område til havneformål samt å beholde lagerbygningene.  Havnefogden har også pekt på at som regionhovedstad trenger vi en havn. Det foregår daglig import av bygningsmaterialer og mye trafikk av kabler for Scan Rope. Betongelementer til Holmestrand-tunellen og elementer til E 18 er i dag betydelig. Container trafikken ligger noe nede, men konjunkturene kan fort snu seg, og har man bygget havnen ned med boliger er det dessverre ikke reversibelt. Det er derfor vanskelig å forstå politikernes kortsiktighet for å øke folketallet på bekostning av havneområdene. Områder som ikke koster bykassen fem øre i og med at havnekassen er selvfinansierende og går med overskudd som kommer kommunen til gode i form av forskjønnelse av havneområdene. Havnefogden listet opp status for havnen i dag:

FREMTIDEN FOR GODSTRANSPORT ER LABER.

FREMTIDEN FOR PERSONTRAFIKK ER GOD.

FREMTIDEN FOR LYSTBÅTER ER GOD.

FREMTIDEN FOR SALG AV TJENESTER BÅT LEKTER ER GOD.

FREMTIDEN FOR FARVANNSFORVALTNING ER GOD.

FREMTIDEN LIGGER I SAMARBEID I VESTOLD.

FREMTIDEN LIGGER I KOMMUNESAMMENSLUTNINGER.

Dessverre ser det ut til at politikerne har hastverk med å bygge havneområdene ned med boliger, men heldigvis er de fleste områdene bundet av kontrakter som varer noen år frem i tid. Havnefogden avsluttet foredraget med å sitere havnedirektøren i Oslo ”Varer kommer ikke på E-mail”. De krever plass.

Formann takker for et interessant foredrag og overrekker foreningens “drammeglass” og jubileumsboken “Vi seiler videre”. Samtidig som han minner om at det er havnefogdens fortjeneste at vi sitter som eier av Tollboden i dag.

Formannen går så over til foreningssaker og nevner at problemer rundt det å finne parkeringsplass ved medlemsmøtene kan løses ved å parkere litt opp i byen. Her slutter de fleste avgiftbelagte plasser å kreve avgift ved kl. 1800. Dette til underretning. Leser opp referat fra Spiseaften den 3. Februar. Enstemmig godtatt. Referat fra Festmiddagen etter årsmøtet ble også lest opp og enstemmig godkjent. Arnt Olav Holm ble enstemmig invotert som nytt medlem. Søknad fra Olav Våge om medlemskap blir hengt opp på tavlen nede i gangen. Leste opp takkekort fra Kåre Strandli for blomsterhilsen på sin 80.årsdag.

Formannen mente det var mange ting å ta tak i for foreningen. Det ble nevnt at Guideforeningen i går hadde omvisning i museet ved Einar Sjuve som guide. Samarbeide ble opprettet med forslag til felles foredrag for turister. Formannen kom med ideer om felles samarbeid for havnen via Sjømannsforeningen, havnevesenet, Kysten, Osebergskipet og kommunen. Ideen er opprinnelig lansert av direktør Per Olaf Lia og bør arbeides videre med til felles beste.

Avkastningen av Thorstein Gjermundsends fond ble diskutert, men ingen endelig konklusjon ble fattet. Olaf Nilsen pekte på at årerts Punsjbolle kom veldig sent i gang på Årsmøtet, han etterlyste muligheten for forandringer. Formannen opplyste at neste års  Generalforsamling er flyttet til 6. Februar. Dette for å ungå sammentreff med vinterferieuken. Forretningsføreren hadde sine betenkligheter. Det skal derfor videre diskuteres innen styret.

Formannen opplyste om at neste møte blir spiseaften den 21. Mars før han takket for fremmøte og hevet møte kl. 2005. Man samlet seg så til sosialt samvær med kaffe og wienerbrød i “Pelagosrommet” før hjemreisen.         

Gunnar Fadum          

Sekretær




Publisert i kategorien: Møtereferat





[forrige] 1 ... 26 27 28 29 [30] 31  [neste]146-150 av 151