KATEGORI
[forrige] 1 ... 28 29 30 [31] 32 33  [neste]151-155 av 165
23.07.11

publisert av Jørgen Kirsebom 23.07.11 14:02


../innovaeditor/assets/admin/IMG_2166.JPG
Tønsberg Sjømannsforenings årlige Bacalaofest, (den 4. i rekken) ble avholdt lørdag den 23. juli 2011, dagen etter en dag hvor vi nordmenn opplevde noe uvirkelig som ingen trodde kunne skje oss, nemlig bomben ved regjeringskvartalet og massakren på Utøya. I tillegg til ovennevnte opplevde vi et regnvær som overgikk det meste, og vi kunne vel ikke valgt en dårligere dag. 
 
Sjømannsforeningens teltarbeidere begynte reisingen av teltet kl. 0600 og med en iherdig innsats var teltet klart kl. 0900, og endelig var vi skjermet for regnet.
 
Lørdag 23. juli skulle være en festdag for byens Bacalaoelskere, og da vi i bacalaokomiteen våknet til de grusomme nyhetene og melding om store nedbørsmengder, skulle vi ønske at det hele bare var en drøm. En verre start på det som skulle være en gledens dag kunne vi vanskelig få.
 
Bacalaokommiteen hadde fått forespørsler om  Bacalaofesten ble kansellert, men statsminister Jens Stoltenberg var tidlig ute med å oppfordre folk til å fortsette med det normale liv, men dempe noen av de store festlighetene. Bacalaokomiteen valgte derfor å kjøre bacalaofesten, men alle musikalske innslag ble kansellert av hensyn til forannevnte hendelser.
 
Sjømannsforeningens kjøkkenhjelpere  kunne etter to dagers arbeid med kutting  og vanning av klippfisk, kutting av grønnsaker og smaksetting og koking av bacalaoen, (1.1 ton), presentere produktet ved åpningen av teltet lørdag kl. 1100. Teltarbeidere, ryddemannskap og oppbakkingsgruppe hadde alt klart til åpningen, og til tross for dårlig vær kunne vi se at smilet bredte seg over ansiktene til gutta når eimen av Bacalao bredte seg  ut i teltet, og dette var opptakten til den store dagen, og de var klar til å ta imot bacalaoelskerne.
 
Regnet fortsatte å sile ned, og ved åpningen av festen kl. 1100 var det bare en håndfull Bacalaoelskere tilstede. Var dette en indikasjon på en dårlig dag? Ved kl 1300 tiden begynte folk å fylle teltet, og vi hadde et jevnt sig av Bacalaoelskere frem til kl.1900. I tillegg til servering i teltet hadde vi annonsert en mulighet for kjøp av” takeaway”, noe som viste seg å bli populært.
 
Bacalaokomiteen må, til tross for  bombeattentat, skyting på Utøya, og ekstremt dårlig vær si seg nogenlunde fornøyd med dagen, og noe av bacalaoen som ikke ble solgt ble gitt som gave til tre ulike institusjoner i Tønsberg.  Totalt var det ca. 930 bacalaoelskere som ble bespist på denne dagen. 
 
Bacalaokomiteen vil rette en stor takk til dugnadsgjengen som stiller opp for Bacalaofesten, og de har meddelt komiteen at de stiller også med fullt mannskap i 2012.
 



Publisert i kategorien: Bacalaofestival




01.07.11

publisert av Jørgen Kirsebom 01.07.11 13:57


../innovaeditor/assets/admin/IMG_2152.JPG

 

Gimle Selskapslokaler & Catering A/S har fra 1.juli 2011 overtatt driften av våre selskapslokaler i 2. etasje og restaurant i 1. etasje. De har alle rettigheter og serverer velsmakende kalde og varme retter både ute og inne.

 

Klikk her for å besøke nettsidene til Gimle Selskapslokaler.

 




Publisert i kategorien: Nyheter




14.05.11

publisert av Jørgen Kirsebom 14.05.11 21:53


../innovaeditor/assets/admin/Skolesekken 2.jpg

Foto fra tønsbergs Blad

Prosjekt "SJØFARTSBYEN TØNSBERG”

Skolesekken 2011 ”SJØFARTSBYEN TØNSBERG” 

 
Undervisningen er utbeidet i samarbeid med Den kulturelle skolesekken i Tønsberg Kommune.
 
Temaet var, i år som i fjor ”Svend Foyn og Hvalfangsten”
 
Det ble gjort et grundig forarbeid av våre instruktører: Kay Myhre, Einar Sjuve, Svein Willy Holbu, Gunnar Fadum og Sigmund Opthun før årets møteserie. Sammen med Tormod Pettersen ble det laget en forbedret og noe mer omfattende lysbildeserie. Dette dannet samtidig grunnlaget for manuset som alle brukte for å få en så enhetlig presentasjon som mulig.  Det ble foretatt ”prøve-forelesninger” slik at tiden, 45 minutter, strakk til. Etter innspill fra lærere som var med på fjorårets serie, ble manus justert med noe mindre detaljer, så som årstall, lengde i fot, størrelser i tonn o.s.v., og noe mer fokus på historier fra livet om bord, - gjerne selvopplevde episoder. 
 
Det viste seg etter hvert at lærene, som fulgte elevene sine, hadde gjort bedre forberedelser i år. Spørsmålene fra elevene, og lærerne, viste det. 
Det var i alt 18 klasser med, til sammen 448 elever, som var på besøk hos oss i år. Og, i år som i fjor, elevene er veldig hyggelige, veloppdragne og oppmerksomme. 
 
Tolvsrød, den 14. mai 2011.
Eldar Sveinung, Prosjektleder
 
Billedtekst:
Elevene samlet i hvalfangstavdelingens amfí.



Publisert i kategorien: Skolesekken




29.01.11

publisert av Jørgen Kirsebom 29.01.11 14:01


../innovaeditor/assets/admin/Kay2.jpg

Kay Otto Myhre (74), ble i går kveld, 27.januar 2011, overrakt Kongens fortjenestemedalje i sølv. Det skjedde under en høytidelighet med påfølgende middag i foreningens lokaler i Tollboden. 

 
Det var ordfører Petter Berg som delte ut medaljen til foreningens tidligere formann. Denne heder har han gjort seg fortjent til gjennom sin innsats i handelsflåten, sine verv innen foreningslivet og ikke minst gjennom initiativ og lederskap i forbindelse anskaffelse og ombygging av Tollboden, dette praktfulle bygg som i dag rommer både foreningslokaler, Tønsberg sjøfartshistorisk senter og restaurant. Alt til glede for foreningens medlemmer så vel som Tønsbergs befolkning. 



Publisert i kategorien: Nyheter




22.09.10

publisert av Jørgen Kirsebom 22.09.10 18:20


../innovaeditor/assets/admin/tonsberg-reperbane.jpg

Repslageri – et gammelt håndverk

Magnus Lagabøters lov av 1276 nevner repari som et håndverk som skulle betale byavgift noe som viser at repslagning på den tiden var et etablert håndverk.
 

Tønsberg bys eldste bedrift

Tønsberg Reperbane ble grunnlagt i 1796 av daværende eier av teie Hovedgård, Mathias Føyn. Tanken vatr i første omgang å slå tauverk til egne skuter. Men på begynnelsen av 1800-tallet var det en sterk utvikling i skipsfarten og behovet for tauverk øket tilsvarende. En fullrigger hadde en løpende rigg på vel 10 km og en stående rigg på 5 km. Den første tiden ble repslagningsmaskinen drevet av hester. Garnet ble håndspunnet. Råvarene var i første omgang bare hamp, senere også kokos, manilla og den kjente manillahampen fra Manilla. Tønsberg Reperbane ble imidlertid akterutseilt av den tekniske utviklingen i 1860-70-årene
 

Ny eier og utvikling til maskinell drift

Kjøpmann C.F. Isaachsen kjøpte og overtok reperbanen 1. januar 1877. Under hans og og verksmester M.G. de Langes ledelse utviklet Tønsberg Reperbane seg raskt til en maskinell og moderne industriell bedrift med dampdrift og spinnemaskiner hvor man fra 1886 også produserte det langt sterkere ståltauet (wire). Bedriften var faktisk den første som produserte wire i Norge.
 

Verdens lengste?

Den første langbanen, en enetasjes bygning, var ca. 250 m lang og ble etter brannen i 1890 bygd ut til ca. 320 m. De neste 100m ble bygget da en kunde bestilte et tau på 350 m og ikke ville godta at det ble spleiset. Med enda en påbygning nådde bygningen den betydelige lengde av 455 m, skal derved ha vært verdens lengste overbygde bane og var dermed  sterkt markert i bybildet.
 

Rivende utvikling og nye markeder

Bedriften fikk et stort oppsving ved leveranser til hvalbåtene. Hvalskytterne stilte store krav til tauverkets kvalitet og føringsevne, og bedriften var lenge ledende på dette feltet. Spesielt var Tønsberg reperbane kjent for sine gode forløpere til hvallinene. Etter hvert ble naturfiber avløst av kunstfiber.
 
I 1910 ble Larvik Dampreperbane kjøpt opp og i tidsrommet 1930-1948 var bedriften forent med Fredriksvern Reperbane. I 1939 beskjeftiget så dette felles firma i alt 130 personer.
 
I 1912 ble den privateide bedriften omdannet til aksjeselskap, senere overtatt av Elkem og etter flere navnforandringer er navnet i dag Parker Scanrope AS og eier er det børsnoterte Scan Subsea ASA nå (2011) navnet. Produksjon i dag er i det vesentligste basert på enorme wireleveranser til offshorebransjen og hele bygningmassen tar seg helt annerledes ut enn tidlige, ettersom wirene produseres rett til tromler.



Publisert i kategorien: Historie





[forrige] 1 ... 28 29 30 [31] 32 33  [neste]151-155 av 165