KATEGORI
[hjem] 1-3 av 3

Emne: verkstedene

22.09.10

publisert av Jørgen Kirsebom 22.09.10 18:20


../innovaeditor/assets/admin/tonsberg-reperbane.jpg

Repslageri – et gammelt håndverk

Magnus Lagabøters lov av 1276 nevner repari som et håndverk som skulle betale byavgift noe som viser at repslagning på den tiden var et etablert håndverk.
 

Tønsberg bys eldste bedrift

Tønsberg Reperbane ble grunnlagt i 1796 av daværende eier av teie Hovedgård, Mathias Føyn. Tanken vatr i første omgang å slå tauverk til egne skuter. Men på begynnelsen av 1800-tallet var det en sterk utvikling i skipsfarten og behovet for tauverk øket tilsvarende. En fullrigger hadde en løpende rigg på vel 10 km og en stående rigg på 5 km. Den første tiden ble repslagningsmaskinen drevet av hester. Garnet ble håndspunnet. Råvarene var i første omgang bare hamp, senere også kokos, manilla og den kjente manillahampen fra Manilla. Tønsberg Reperbane ble imidlertid akterutseilt av den tekniske utviklingen i 1860-70-årene
 

Ny eier og utvikling til maskinell drift

Kjøpmann C.F. Isaachsen kjøpte og overtok reperbanen 1. januar 1877. Under hans og og verksmester M.G. de Langes ledelse utviklet Tønsberg Reperbane seg raskt til en maskinell og moderne industriell bedrift med dampdrift og spinnemaskiner hvor man fra 1886 også produserte det langt sterkere ståltauet (wire). Bedriften var faktisk den første som produserte wire i Norge.
 

Verdens lengste?

Den første langbanen, en enetasjes bygning, var ca. 250 m lang og ble etter brannen i 1890 bygd ut til ca. 320 m. De neste 100m ble bygget da en kunde bestilte et tau på 350 m og ikke ville godta at det ble spleiset. Med enda en påbygning nådde bygningen den betydelige lengde av 455 m, skal derved ha vært verdens lengste overbygde bane og var dermed  sterkt markert i bybildet.
 

Rivende utvikling og nye markeder

Bedriften fikk et stort oppsving ved leveranser til hvalbåtene. Hvalskytterne stilte store krav til tauverkets kvalitet og føringsevne, og bedriften var lenge ledende på dette feltet. Spesielt var Tønsberg reperbane kjent for sine gode forløpere til hvallinene. Etter hvert ble naturfiber avløst av kunstfiber.
 
I 1910 ble Larvik Dampreperbane kjøpt opp og i tidsrommet 1930-1948 var bedriften forent med Fredriksvern Reperbane. I 1939 beskjeftiget så dette felles firma i alt 130 personer.
 
I 1912 ble den privateide bedriften omdannet til aksjeselskap, senere overtatt av Elkem og etter flere navnforandringer er navnet i dag Parker Scanrope AS og eier er det børsnoterte Scan Subsea ASA nå (2011) navnet. Produksjon i dag er i det vesentligste basert på enorme wireleveranser til offshorebransjen og hele bygningmassen tar seg helt annerledes ut enn tidlige, ettersom wirene produseres rett til tromler.



Publisert i kategorien: Historie




21.09.10

publisert av Jørgen Kirsebom 21.09.10 18:25


../innovaeditor/assets/admin/henriksen.jpg

Etableringen

Henrik Henriksen opprettet som 22 åring en smie for tilvirking av skipsutstyr ute på Råel i 1856, senere flyttet til Nes.  Dermed ble han grunnleggeren av en generasjonsbedrift som fremdeles er i virksomhet.

Familiebedriften

I 1876 brant det hele ned og Henrik sto på bar bakke. Men etter to år hadde han etablert nytt verksted i Tønsberg. Her opprettet han også et rørleggerverksted. I 1967 ble bedriften flyttet til nye lokaler ute på Træleborg. Rørleggerdelen ble solgt i 1975 og flyttet til Råel. H. Henriksens mek. Verksted har i alle år vært eid/kontrollert og ledet av familien Henriksen, og hver generasjon har satt sitt spesielle preg på virksomheten

Fem generasjoner på verdensmarkedet

1. Generasjon - Henrik Henriksen (1834 -1916) utviklet sin vesle smie til et stort verksted, med leveranser til byens fangsflåte som hovedvirksomhet, etter hvert også til det internasjonale marked. Sammen med Svend Foyn utviklet han harpun og granat for fangst av store hvaler og mottok flere internasjonale utmerkelser for sine oppfinnelser.

2. Generasjon - Eldste sønnen, Karl Ludvig Henriksen (1860 – 1935), kom inn som verksmester i 1887 og overtok som daglig leder etter sin fars død i 1916. Han videreutviklet fangstredskaper og utvidet bedriften til også å levere utstyr til landstasjoner og etter hvert komplette landstasjoner og fangstutstyr over hele verden. Bedriftens store blomstringstid.

3. Generasjon - Finn Henriksen (1904 – 1979), var sønn av Karl Ludvigs bror, Harald, som i mange år var administrerende direktør på Kaldnes mek. Værksted.  I en alder av 31 år var det Finn som overtok ledelsen i H. Henriksens mek. Verksted i1935.  Det falt i hans lodd å lede bedriften i en periode med nærmest stans i hvalfangsten, børskrakk, verdenskrig, hard konkurranse, slutt på hvalfangsten og dermed omstilling til andre produkter.

4. Generasjon - Finns sønn, Henrik M. Henriksen (1937-), begynte i familiebedriften i 1967 og overtok som disponent etter sin far i 1973, Hans konstruksjonsegenskaper gjorde at nye spesialprodukter ble skapt på løpende bånd og bedriften gikk travle tider i møte.  

5. Generasjon - I 1998 begynte Henriks sønn, sivilingeniør og bedriftsøkonom Henrich N. Henriksen (1968 - ) som konstruksjonssjef . I 2001 ble han daglig leder. I løpet av de neste to årene staket han opp en ny kurs for framtida. De tradisjonelle sveise- og montasjeoppdrag og produksjon av mindre lønnsomme produkter ble forlatt til fordel for nisjeprodukter med langt bedre inntjening..

Fremtiden

H. Henriksens mek. Verksted leverer i dag spesialiserte produkter til kunder over hele verden og har nå på plass en moderne ”high-tech” utviklings- og produksjonsbedrift med sterk satsing innen bl.a avansert sikkerhets- og redningsutstyr. Bedriftens satsing på spesialprodukter til faste kunder i stedet for masse-produksjon har dessuten vist seg å være en vellykket strategi, og med store ordrereserver (2008) synes fremtiden godt sikret.



Publisert i kategorien: Historie




20.09.10

publisert av Jørgen Kirsebom 20.09.10 18:30


../innovaeditor/assets/admin/Kaldnes 001.jpg

Foto fra boken "Kaldnes - et skipsverft"

Tønsbergs eget skipsbyggeri

Ved overgangen til stålskip med dampmaskin forsvant den lokale treskipsbyggingen. I stedet kom mekaniske verksteder med faste anlegg og med fagfolk som behersket stålbearbeiding og maskinbygging. 

Norsk skipsbygging slik vi kjenner den i dag ble etablert på slutten av 1800-tallet Aktieselsekabet Kaldnæs Patentslip og Mekanisk Værksted ble etablert i 1899, men skiftet navn til Kaldnes Mekaniske Værksted i 1916. 
 
Verkstedets historie kan deles inn i 6 avsnitt:
1.  1899 - 1906   Mekanisk virksomhet, slippsetting og skipsreparasjoner.
 
2.  1907 - 1937   Skipsbygging, for en stor del hvalbåter, ingen skip større enn 90 twd.
 
3.  1938 - 1950   Overgangs- og oppbyggingsperide. Reparasjoner og ombygginger samt nybygg opp til 4 000 dwt.
 
4.  1951 - 1974   Spesialskip og serier av nybygg opp til 37 000 tdw. I denne perioden ble det også bygd 840 Brøyt X3   
                        gravemaskiner.
 
5.  1975 - 1983   Serie av Panamaxskip på 60 000 tdw, Ro-Roskip, halvt nedsenkbare skip og en nedsenkbar borerigg. I samme 
                        periode ble det det startet opp med gaffeltruckproduksjon.
 
6.  1984 - 1994   Omstilling og omstrukturering til flere separate selskaper. Gradvis avvikling 1990 – 1994.
 
Antall skip bygd ved verkstedet var 220, og av disse var 82 hvalbåter
55 av skipene ble bygd for utenlanske redere. Største skip bygd på Kaldnes var på 60 000 dwt. Det siste komplette skip ble bygd på verkstedet i 1984. 5 skip fikk innbygd dampturbiner som fremdriftsmaskineri.
 
Det er dessuten bygget 71 dampmaskiner, de fleste av egen konstruksjon. I alt ble det bygd 180 dampkjeler. Verftet fikk sin del av oljeeventyret. I årene etter 1983 var produksjon til oljeinstallasjoner og arbeide i nordsjøen omfattende med store montasjeoppdrag på Heimdal- og Ula-feltene, oppjekking av Ekofisk-feltet samt montasjearbeider på Mongstadraffineriet.
 

Distriktets store arbeidsgiver

Antall ansatte ved verkstedet var opp til 1500. De fleste hørte hjemme i Tønsberg, Nøtterøy og Sem, men kom også fra andre kommuner i området. 14 bussruter fraktet folk til og fra jobb, og verftet hadde egen parkeringsplass for 540 sykler. Dette var før privatbilismens tid.
 

Kaldnes-konsernet

Kaldnes Mek. Verksted A/S hadde i årene etter 2. verdenskrig gjennom kjøp og utvikling etablert et konsern som også innbefattet Jarlsø Fabrikker, Jarlsø Støperi, Kaldnes Export, Continental Longtrader og etter 1983 Kaldnes de Groot. Alt for å stå sterkest mulig rustet til stadig nye oppgaver. Men i en global verden ble konkuansen for stor likevel, så nå tutærém ikke lenger på Kaldnes.



Publisert i kategorien: Historie





[hjem] 1-3 av 3