På åpningsdagen den 16. juli hadde man to fartøyer med inngående last, nemlig jakten ”Strebsom” og sluppen ”Erstatningen” og som begge ble ekspedert ved den nye tollboden.
I 1853 ble tollboden utvidet med et nytt pakkhus. Siste påbygging av Tollboden skjedde i 1946, og dette var igjen utvidelse av pakkhuset. Tollbod-brygga var åsted for viktige begivenheter i byen, og Vincent Stoltenberg Lerche`s skildring av livet på Tollbod-brygga gir oss assiasjoner om hvordan livet engang var utenfor Tollboden.
Vincent S. Lerche skriver bla.sitat: Når undertoll betjenten tidlig om morgenen låser opp dørene til det ”mystiske og skumle rum” i Tollbryggas sjøbod, og der strømmer der du en sterk Duft af Kolonial-varer, spirituosa eller tørrfisk, alt efter Aarstid og Omstændig-heder, og (den) blander seg med Morgentaagn og Tanglugten udenfor. Her er byens fedre samlet til en passiar og alvorlige underhandlinger. Lerche hevder at Tollbodbrygga hadde samme plass i Tønsbergs liv som Forum Romanum i sin tid hadde i Romas.
På Tollbodbrygga fastsatte man priser på trevarer, inngåelse av viktige avtaler for leveranser til skutene. Her ble det drøftet hvordan skuter i fart skulle disponeres, og ikke minst frakt rater.
Her på brygga var det også en gruppe mennesker som var med på å prege bryggemiljøet, og det var bryggesjauerne, og de hørte med i et annet samfunns-skikt enn byens fedre. Vincent St. Lerche nevner navn som ”Laske – Fygen” og ”Pål- Munkerekka” Disse gutta livnærte seg ved tilfeldige sjauer jobber når skuter skulle lastes og losses. Disse få skillingene de tjente gikk til hovednæringsmiddelet ”Brennevin”
Maleren og forfatteren Vincent Stoltenberg Lerche var sønn til Tønsberg Sjømannsforening`s første formann som hadde samme navn som sin sønn.
Tønsberg Sjømannsforening overtok Tollboden 1. juli 2005 for kr. 7 mill.
Innvendig riving av Tollboden ble påbegynt 2. januar i 2006, og her skulle man gå forsiktig frem da man hadde et ønske om å bevare noe av det gamle og verneverdige. Under rivningsprosessen oppdaget man store skjevheter i gulv og bygningsmasse, og det som man trodde man kunne leve med måtte rives og rettes opp. Oppdagelsen av at man hadde store mengder isolasjonsmateriale som leire og sagmugg i gulvene tok nesten knekken på dugnadsgjengen, for denne oppgaven ble enorm.
med støvmasker var det behov for frisk luft fra tid til annen, og sugevifter måtte til.
Rivningsprosessen var en møkkajobb, og selv om dugnadsgjengen var utstyrt
med støvmasker var det behov for frisk luft fra tid til annen, og sugevifter måtte til.
Etter en måneds rivningsarbeide så man enden på rivingen, og all honnør til en fantastisk dugnadsgjeng som ikke ga opp. Rivningsjobben som ble utført av foreningens egne folk var kostnadsberegnet til kr.1.mill.
Arkitektene Kristiansen Og Bernard stod for innredningen av Tollboden, og som hovedentrepenør hadde man Sverres Snekkerservice.
Ombyggingsarbeidet ble igangsatt den 22. mai i 2006, og som med alle gamle bygg, bød også Tollboden på utfordringer. Godt solid håndtverksarbeide fra 1827 og 1853 var solid med svære bjelker og tykke bord, og man hadde mang en utfordring i å gjøre forandringer, og ikke minst på kostnadsbildet.
Tollboden med Tønsberg Sjøfartshistoriske Senter ble offisielt innviet 22. mai i 2007 med Skipsreder Wilhelm Wilhelmsen som gudfar.
Tønsberg Sjøfartshistoriske senter skal gi et bilde av Tønsbergs sjøfart og hvalfangsthistorie, og arkitekten, utstillingsarkitekten og kunstmaleren Pål Sundhell har gjort en fremragende jobb,som gir et riktig og spennende bilde av sjøfart og hvalfangsthistorien slik vi som var med husker det.
Tollbodens 1. etasje inneholder kafe og sjøfartshistorisk senter. 2. etasje inneholder stor festsal, (Wilhelmsensalen) foreningens dagligstue (Pelagosrommet) og 2 salonger/konferanserom. I tilegg har man Sjømannsforeningens kontor og styrerom, og et topp- moderne kjøkken.
Tollboden med Tønsberg Sjøfartshistoriske senter ble offisielt innviet 22. mai i 2007 med Skipsreder Wilhelm Wilhelmsen gudfar.
Tønsberg Sjøfartshistoriske senter skal gi et bilde av Tønsbergs sjøfart og hvalfangsthistorie, og arkitekten, utstillingsarkitekten og kunstmaleren Pål Sundhell har gjort en fremragende jobb,som gir et riktig og spennende bilde av sjøfart og hvalfangsthistorien slik vi som var med husker den.
Håper at dere som leser denne artikkelen og besøker Norges eldste by Tønsberg vil benytte anledningen til å avlegge et besøk i Tønsberg Sjøfartshistoriske senter.