Elvecruice på Rhinen 2022

Tirsdag 6.september.

Kl 0530 er veldig tidlig for mange av oss, men hele reisefølge på 46, pluss reiseleder Anne, møtte presist opp og turen til Gardermoen gikk meget greit, selv med litt snorking.

Etter innsjekk fant mange av oss et vannhull, og selv om klokken ikke var mer enn 0800, så smakte det godt med laks og eggerøre og en pils.

Flyturen til Frankfurt gikk også meget greit, bortsett fra en meget treg servering, så treg at de som satt bakerst ble uten servering. Først trodde vi at det muligens var første dag på jobb for flyvertinnen, men så viste det seg at hun muligens skulle ga av med pensjon etter denne turen.

Vi ankom Frankfurt flyplass i et nydelig sommervær, det vil si litt for nydelig, det var 36 grader på det varmeste. Alle som har vært litt ute og reist vet at denne flyplassen er en prøvelse. Korridorene er så lange at man kan se at jorden er rund, og til alt overmål så var det noen som gikk seg bort. Etter litt småpanikk så var vi igjen alle samlet og nå skulle vi ut på ny vandring, ute i 36 varmegrader. Til slutt fant vi bussen som sto på utsiden av flyplassen, så det var en sliten gjeng som nå var klare for to timers busstur, men vi trøstet oss med at det nå skulle bli godt med en kald pils, men den gang ei, kun vann var å oppdrive på bussen, men hvem i all verden tenkte på vann i en sådan stund. Det var skuffende dårlig. Turen til Køln gikk greit, selv med til dels trafikkork. Det er fortsatt en stund til denne trafikken blir elektrifisert. Jeg så 5 Tesla under oppholdet i Tyskland.

Til å begynne med så virket det som om bussen måtte parkere langt fra båten, og mange av oss tenkte sikkert at nå er det pinadø på`n igjen, men heldigvis så fikk vi parkert rett ved «Ametyst Classic» som båten vår heter, og nå fikk vi en fortjent opptur.

Det skulle vise seg at denne båten var relativt nyoppusset med fantastisk fine salonger og lugarer, og et meget attraktivt uteområde, men toppen på kransekaka var det fantastisk fine mannskapet.

 Vi følte oss, på en ekte måte, velkommen fra første til siste stund. Det var ikke måte på naturlig gjestfrihet her. Kelnerne smilte fra øre til øre, hele tiden.

Måltidene var det også høy klasse over, det vil si frokost, fireretters lunsj og fireretters middag, så her var det lenge mellom hver gang vi følte oss litt sultne. «All-inclusive» får seg nok en skikkelig justering etter vårt besøk, for prisen på denne pakken som Olav hadde fremforhandlet var nok oppdrukket første kvelden. Så godt som alle drikkevarer var inkludert i pakken.

I Koblenz «parkerte» vi faktisk i elven Mosel, der denne renner ut i Rhinen. Vi tok kabelbanen, med en fantastisk utsikt, opp til fortet Ehrenbreitstein hvor vi fikk en interessant omvisning, og også herfra en fantastisk utsikt. 0 vannhull!

I Rudesheim tok mange av oss en tur opp «vannhullgata», her lå det restauranter, kneiper og barer på rekke og rad, her var det bare å velg og det ble en koselig kveld på land.

Neste dag kom vi til Mannheim og besøkte Mannheim Castle, med helt sikkert en dyktig guide, men han var ikke helt oppdatert på hvem som hadde startet den andre verdenskrig. Fin bysightseeing med buss. Noen av oss kunne også tenkt oss et besøk på John Deere-fabrikken.

 Vi seiler videre til Strasbourg.

Vi fikk beskjed om at dronning Elisabeth var død, og vi befant oss 414 km fra Rhinens utspring.

I Strasbourg fikk vi se de fine bygningene til Europakommisjonen, hvor de flagget på halv stang på grunn av dronningens død, før vi satte kursen gjennom Alsaceregionen, til byen Colmar. Dette var en tur gjennom et stort og berømt vindistrikt, så skuffelsen ble nok stor for mange, da det viste seg at vi fikk ikke smake på vinen, kun se. Noen ble med på en guidet byvandring, men andre fant seg et vannhull.

Vi kom til Wiesbaden, hvor noen tok seg en bytur mens andre koset seg om bord.

 Vi nærmer oss turens høydepunkt. Vi går mot Oberwesel og her fikk vi «Rhinen i flammer».

 Et fyrverkerishow, synkronisert med musikk fra høyttaler, hengende i kraner, så store som eneboliger. Dette forgikk i en relativ trang passasje i elva, så akustikken og ekko var formidabelt. Personlig så vil jeg nok si at heretter vil nok ethvert fyrverkeri fortone seg som et lite stjerneskudd. Tusen takk!

Etter dette satte vi kursen, det vil si, fulgte elven til Køln. Dagen hadde kommet til å si adjø til «Ametyst Classic» med det supre mannskapet, og mange av oss hadde helt sikkert begynt å grue oss til et nytt besøk på Frankfurt flyplass.

Bussen klarte ikke å finne avgangshallen på flyplassen, og igjen måtte vi ta oss til fots, men fordelen var at denne gangen var det ikke en drepende varme. Jeg drister meg til å si at vår reiseleder ikke var helt oppdatert på denne turen, og at dette også kom til syne ved innsjekkingen, det gikk fra skranke til automat, og tilbake til skranke flere ganger, men til slutt var alle sjekket inn.

Flyturen til Oslo og bussturen til Tønsberg gikk helt etter planen, og det var en litt sliten, men meget fornøyd gjeng som ankom Tollboden søndag 11.september kl 2132.

Det er ikke gitt at 46 personer, med en gjennomsnittsalder på 77,7 år, kommer seg gjennom en seksdagerstur uten skader eller sykdom. Sprekinger!

Det er lenge siden vi har vært på en tur med så lite (ingen) servering, og så få historier på bussen som denne gangen, så det håper vi at vil ta seg opp til neste år.

:o)

Tusen takk Olav for nok en fantastisk tur!

Tore S

Ref