Tønsberg Sjømannsforenings formenn fra 1846 til dags dato.
Foreningen har utarbeidet en oversikt over samtlige formenn med bilder og historikk som vi foreløpig har funnet fram til. Beskrivelsen finnes også i en egen mappe som ligger til gjennomsyn i Tønsberg Sjøfartshistoriske Senter, Tollboden. Spørsmål om eller kommentarer til denne oversikten kan rettes til Gunnar Fadum, som også har bidratt til all informasjon, ved e-post til – gunfad@online.no
Skipsfører Vincent Lerche var foreningens første formann, 1846, 1847, 1848 og 1849
Vincent Lerche var en av tre initiativtagere til stiftelsen av Tønsberg Sjømannsforening den 5. desember 1846. De øvrige var havne-ommisjonsmedlem, skipsfører H. Falck og skipsreder Lorentz Gjersøe. H. Falck ble foreningens første kasserer.
Skipsfører og skipsreder Vincent Lerche var gift med Jane Mathea, født Døderlein. De bodde i Britanniagården, Nedre Langgate 27, senere Hotel Zembla. Her ble også deres sønn, den kjente kunstmaler og forfatter Vincent Stoltenberg Lerche født 1837.
Vincent Lerche var fører og medeier i bark “Søblomsten” hvorfra hans sønns berømte maleri er hentet fra. “Søblomsten” ble bygget på N. Nes i 1835 på Samuel Lindholms verft.
Invitasjonen til medlemskap fikk stor oppslutning, og det lå i tiden at en forening var nødvendig med Tønsbergs store sjømannstand. De tre initiativtagerne mottok innmeldelse fra 26 skippere, blant dem Svend Foyn. Den 5. desember 1846 ble Lerche valgt til formann. Regler og Bestemmelser, ”Lover”, ble vedtatt allerede på møtet den 10. desember.
Skipsfører Joh. Collet Muller, formann 1850 og 1851
J. Collet Muller var med i det første styret for Sjømannskolen som ble opprettet i 1859 etter initiativ av Tønsberg Sjømannsforening ved skipsfører Jacob Melsom.
Skipsfører P. von Ahnen Nygaard, 1852, 1855 og 1867
I 1854 vedtok Tønsberg Sjømannsforening, etter forslag av Preben von Ahnen Nygaard, å oppføre et utsiktstårn i treverk på Slottsfjellet. Tårnet ble reist i 1856 og var til stor nytte som utsiktstårn for branner, men fra tårnet var det også en ypperlig utsikt over ankomne og avseilende skip. I 1876 brant tretårnet ned, men allerede ved 1000 års jubileet i 1871, var det besluttet å bygge et mer varig tårn. Det nåværende tårnet ble reist i 1888 og er 17 meter høyt.
Ved inngangen til tårnet finner vi signaturene til Kong Haakon den 7., Kong Olav den 5. og Kong Harald den 5.
Skipskaptein og skipsreder Laurentius Foyn, 1853 og 1854
Laurentius (Lorentz) Foyn ble født 1807 og døde i Tønsberg i 1889. Han ble, som sin berømte bror Svend Foyn, født i Nedre Langgate av rederfamilien Bente Marie, født Ager, og skipsreder og skipsfører Laurentius Foyn. Farens slekt kom fra Foynland. Han omkom forøvrig på sjøen, og enken, som hørte til blant byens sosietet, satt igjen med 5 barn under 12 år. Hun slet etter mannens bortgang med endel økonomiske problemer, men klarte å beholde familiens prektige skute bark ”Minerva” og den standsmessige og vakre Foynegården. ”Minerva” ble senere overtatt av brødrene Svend og Laurentius Foyn og svogeren Jacob Bull.
I 1884 eide Laurentius (Lorentz) Foyn bark “Christiania” på 508 br.t, brigg «Fedres Minde» 202 br.t, barkene «Stella» 397 br.t og «Søstrene» 490 br.t og «Uranos» 490 br.t.
Fra skipsfører Laurentius Foyns etterlatte skrifter ser vi stadig gjentatt at hans berømte bror Svend har brevvekslet med ham om sine resultater og vanskeligheter.
Skipsfører og skipsreder Jørgen Jacobsen Gjersøe, 1856 og 1857
Jørgen Jacobsen Gjersøe, født 1806, død 1866. var gift med Marie. I 1898 opprettet Jørgen Jacobsen og frue et legat til trengende unge guttesr eller pikers utdannelse, 22. september 1857 ble Den Vestfoldske Skibs- Assuranseforening opprettet i Sandefjord. Ettersom Tønsberg var en dominerende sjøfartsby ble det opprettet et avdelingskontor her. Det hadde tre medlemmer i direksjonen, Konsul Henrich Holst, formann, skipsreder Laurentius Foyn og skipsreder Jørgen J. Gjersøe.
Skipsfører Jacob Melsom, 1858, 1859, 1860, 1861, 1862, 1865, 1866 og 1868
Jacob Melsom var født i Sande herred i 1824. Han var skipsfører og en av datidens mest kjente fangstledere. Dessuten hadde han stor interesse for arktisk forskning.
Han var i flere år medlem av Tønsberg kommunestyre og var varamann til stortinget i 1860. I 1852 tok han initiativ til å opprette en egen sjømannskole i Tønsberg.
Som formann i Tønsberg Sjømannsforening fremsatte Melsom forslag i 1857 om opprettelse av et eget hyrekontor i Tønsberg og omegn.
Skipsfører Melsom hadde stor autoritet i arktiske spørsmål, og han var anerkjent innen både norske og utenlandske forsknings- og fangstekspedisjoner. Han samarbeidet for øvrig med professor Henrik Mohn ved Universitetet i Christiania. Henrik Mohn var et kjent navn innen utforskningen av ishavsområdene.
Kaptein Jacob Melsom var i 1873 fører og fangstleder av det store tyske fangst- og forskningsskipet ”Groenland”. Han mistet livet under en unsettelsesekspedisjon ved Spitsbergen i 1873. Under et forrykende uvær og i store ismasser skulle kaptein Melsom forsøke å berge 18 mann som var innefrosset, men forsøket mislyktes og de store strabasene og uværet ble for mye selv for en så erfaren mann som kaptein Jacob Melsom.
Skipsfører, skipsreder, konsul, ordfører, stortingsmann, statsråd og bankdirektør Johannes Vinding Harbitz, 1863 og 1864
Skipsreder, skipsfører, konsul, ordfører, stortingsmann, statsråd og bankdirektør i Privatbanken, Johannes Vindeng Harbitz, var født i 1831 og døde i 1917. Han var sønn av sogneprest på Nøtterøy og Tjøme, Georg Prahl Harbitz. Sogneprest Harbitz var også stortings-mann og senere stortingspresident.
I 1876 eide Johannes Vinding Harbitz 6 seilskip. Han drev sitt rederi en tid sammen med Georg Johan Knap. Johannes V. Harbitz var medlem av Tønsberg Bystyre i 30 år og var ordfører i 14 av disse årene. Kaptein Harbitz var stortingsmann fra 1883 og i 1893 og frem til oktober 1895 var han forsvarsminister og medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm.
Johannes V. Harbitz bodde i Storgaten, hvor biblioteket ligger i dag. Han flyttet fra Tønsberg de siste årene av sitt liv og døde 5. september 1917 på Slemdal, Oslo, 86 år gammel.
Marinekaptein Oluf Valeur, 1869
Kapteinløytnant Oluf Valeur var født i Halden i 1825 og døde i 1884.
Premierløytnant Oluf Valeur var formann i bestyrelsen av Tønsberg Navigasjonsskole fra 1863 til 1869.
Skipsfører, skipsreder, konsul og stortingsmann Georg Johan Knap, 1870 og 1872
Georg Johan Knap ble født i 1831 i Fredrikshald (Halden). I yngre år var han anstt i en forretning i hjembyen og seilte så en tid til sjøs. Han tok styrmannseksamen i 1852 og var skipper i årene 1861-1870.
I 1859 slo Knap seg ned i Tønsberg hvor han opprettet rederivirksomhet sammen med Johannes V. Harbitz. De eide blant annet barkene ”G. P. Harbitz” på 652 br.t og ”Valentine” på 280 br.t. Knap var også styremedlem i Tønsberg privatbank i 1877 til 1905, formann de siste 12 årene.
Fra 1877 til 1898 var Knap medlem av bystyret i Tønsberg, ordfører i 1884 og 1888. Han var varamann fra Tønsberg ved tre på følgende stortingsvalg og i siste perioden, 1892 til 1894, møtte han i 1893 og perioden ut på stortinget for Johannes V. Harbitz. I perioden 1895-1897 representerte han Tønsberg på Stortinget. I 1893-1894 var han medlem av næringskomite nr. 1, 1895-1897 i tollkomiteen.
Allerede som 28-åring var han lærer ved den nye offentlige sjømannskolen i Tønsberg som startet undervisningen den 1. november 1859. Skolen holdt den første tiden til i Holths gård i Kammegaten.
Ved en folkeavstemning 18. november 1895 ble landetssbrennevinssamlag stengt. Georg J. Knap var blant de menn i byen som da opprettet et samlag for salg og skjenking av øl og vin, populært kalt ”Ølsamlaget”. Åpningen fant sted i januar 1896, men hadde en kort levetid i ettersom det var en ny folkeavstemning 29. november 1900 som ga flertall for å gjenåpne brennevinssamlaget.
Knapløkka og Knapbakken er oppkalt etter Kaptein Knap som eide løkken som omfattet områdene ved Odd Fellow og Tønsberg Jernbanestasjon. Hans hjem lå nord for den gamle Middelskolen.
Fra den franske regjeringen ble Knap i 1871 tildelt en æresmedalje i gull etter å ha reddet et fransk skipsmannskap. I 1889 ble han utnevnt til ridder av st. Olavs orden, 1. klasse.
Skipsreder Georg Johan Knap og hustrus legat for trengende skipsførere og styrmenn eller deres enker ble opprettet i 1897.
Marinekaptein Gotfred Otto, 1871
Kaptein Gotfried Otto var med på opprettelsen av Tønsberg Seilforening i 1871.
Fra dampskipet «Albert», Tønsberg har Norsk Polarinstitutt en meteorologisk dagbok skrevet av Chef Kapteinleutnant G. Otto under en reise til Spitsbergen i november og desember 1872. Disse observasjonene omhandler isgrensene i Arktis.
Gotfried Otto var innehaver av St. Olavs orden
Skipsfører, skipsreder og konst. havnefogd J. C. Butler Wang, 1873
Kaptein J. C. Wang var medlem av havnekommisjonen i en årrekke og var i 1898 til 1900 konstituert som havnefogd i Tønsberg.
Kaptein J. C. Butler Wang forsatte som havnekommisjonsmedlem frem til 1906.
Butler Wangs rederi eide seilskipet ”Ruth” på 569 br.t, D/S ”Mari” 850 dwt., M/S ”Wind” 8 000 dwt. og M/S ”Wave” 9 956 dwt.
Skipskaptein, skipsreder og navigasjonsinformator Thor Henrich Lynneberg, 1874
Briggen “Buonavento”, tilhørende skipsreder S. A. Bull ble ført av Kaptein T. H. Lynneberg under Krimkrigen i 1856 og 1857.
Allerede 8. juli 1851 ble sjøkaptein Thor Henrich Lynneberg utnevnt til navigasjonsinformator og eksaminator i Tønsberg . Han drev sin undervisning i ”Lynnebergs gård”, Nedre Langgate 23.
Sjømannsutdannelsen ble den gang drevet på privat basis. Vi vet at Thomas Melsom i Melsomvik drev slik privat undervisning i ”navigasjonsvidenskab” i 1840- og 1850 årene. I 1856 leverte Svend Foyn inn forslag til formannskapet om en fast navigasjonskole, og allerede i november 1859 ble skolen åpnet.
Dampskipsfører Henrik J. Berg, 1875, 1876, 1877, og 1878
Henrik A. Berg var damskipsfører, født 1836, død 1913. Han var gift med Olava og de var foreldre til den senere skipsreder Thorvald Berg.
Kaptein Henrik A. Berg reiste i 1887 til London sammen med Halfdan Wilhelmsen og kjøpte dampskipet ”Talabot” på 1 298 br.t. Skipet gikk ut på sin første tur 20. desember 1887 med Henrik A. Berg som fører. Dette var Wilh. Wilhelmsens første dampskip.
De opprettet Skipsfører H. A. Berg og hustru Olava Bergs legat for verdig trengende i Tønsberg med fortrinn for slektninger til og med fjerde ledd.
Skipsfører og skipsreder Hans Christoffer Seeberg, 1879 og 1880
Hans Christoffer Seeberg, født 21. mai 1836 i Tønsberg, død 1896, var gift med den danskfødte Elise Olympia Segelke som døde i 1887. De hadde 4 barn, Hans, Hjalmar, Eilert og Ida.
Seeberg var i sitt yngre liv fører av bark «Norma». Fra denne tiden er det to episoder som er verd å nevne:
Under en reise fra Kertsch til England, i en heftig storm i Det Sorte Hav, reddet de en besetning på 10 mann fra et forlist serbisk fartøy og brakte dem til Konstantinopel. Seeberg avslo imidlertid et tilbud om å få dekket alle utgifter for de skibruddnes transport og underholdning, men for denne «uegennyttige og kjekke» handlingen overrakte Prinsen av Serbien Seeberg en brilliantring ledsaget av et egenhendig brev som bevis på hans erkjentlighet.
Ved en annen anledning forliste han selv, men dette ble et lykkelig skibbrudd. «Norma» strandet 2. januar 1855 på Krage strand i Jammerbugten ved Tornby, nord på Jylland. Med kappede master drev skipet inn på revlene ut for stranden. Kaptein Seeberg så en kvinne ri på en hvit hest på marken innenfor, og svor da på at om han kom levende fra dette her ville han gifte seg med denne kvinnen. Mannskapet ble reddet og Seeberg ble innlosjert på distriktets største gård; Kiersgaard. Kvinnen på den hvite hesten var proprietærens datter, Elise Olympia. H. Chr, Seeberg holdt sitt ord og paret ble viet i Tornby kirke 4. desember 1856.
H. Chr. Seeberg etablerte seg etter hvert med sin familie i Tønsberg. Kjøpmann og skipsreder Hans Christoffer Seeberg ble en av tre av byens kjøpmenn som drev stort innen trelast. Hans trelasttomt lå på Rådhusgatens nordre hjørne mot torvet. Han eide også seilskipet «Atlas» på 608 brt. som var bygget i Tønsberg i 1863.
Hans Christoffer Seeberg var formann i Tønsberg Sjømannsforening i 1879 og 1870. Han var også med i byggekomiteen for Slottsfjellskolen som ble innviet i 3. mars 1887.
Konsul, skipsfører, skipsreder og agent Alf Monsen, 1881, 1882, 1883, 1884, 1885, 1886 og 1887
Alf Monsen startet sin karriere som skipsfører og kontorsjef hos skipsreder Gustav Conrad Hansen.
I 1885 tok sjømannsforeningen opp tanken om en ”Assuranseinnretning for sjøfolks tøi”. Et garantifond på kr. 6.000 ble tegnet av styrets medlemmer, og den 18. februar 1886 begynte innretningen sin virksomhet.
Det første skip spesielt utrustet for laksefiske og bottlenosefangst fra Norge var skonnerten ”Eskimo”, som ble sendt ut av Alf Monsen, Tønsberg i 1882.
Monsens rederi eide brigg “Dato” 479 br.t bark “Frithjof” 533 br.t., brigg “Gemsen” 152 br.t., skonnerten “Gungner” 62 br.t., brigg “Ishavet” 181br. t., skonnert “Martha” 117 br.t. og skonnertskip “Solo” 191 br.t.
Konsul og agent Alf Monsen var medeier i det nye aksjeselskapet, A/S Jarfjords Kraftfoder og Limfabrikk, Tønsberg som ble dannet i 31. juli 1882. Allerede i 1885 ble dette selskapet solgt for en rimelig pris til A/S Tønsbergs Kraftfoderfabrik fremdeles med Alf Monsen som en av eierne og styremedlem.
Alf Monsen døde i 1897. Rederiet Alf Monsen som besto av i alt 8 stålskip og 6 seilskuter, ble da overtatt av sønnen Christian Monsen, som senere er kjent fra Jahres rederi, Sandefjord.
Skipsfører og skipsreder Marcus Chritian Bull, 1888, 1889, 1890 og 1891
Skipsfører,skipsreder og hvalfangstbestyrer Marcus. C. Bull ble født i Hole på Ringerike i 1848 og døde i Kristiania i 1922. Han var gift med Anne Marie Floer Oxholm. De hadde 3 sønner og 2 døtre.
Marcus C. Bull startet som sjømann 1863 og tok styrmannseksamen i 1865
Marcus C. Bull var slektning og pleiesønn av Svend Foyn. Han ble bestyrer av Svend Foyns hvalfangstforretning i 1878, var en av iniativtakerne til stiftelsen av Hvalfangstselskapet ”Finnmarken” som ble dannet ved en konstituerende generalforsamling den 14. desember 1880, gikk sammen med Svend Foyn i 1891 i gang med etableringen av Tenvig Trankokeri og Guanofabrik på Nøtterøy og startet egen hvalfangstvirksomhet i 1894.
Hvalfangstbestyrer Marcus C. Bull var medlem av den første hvalfangstkommisjon oppnevnt av stortinget i 1889. Resultatet av kommisjonens arbeid ble den nye hvallov som ble vedtatt i 1896. For dette betydningsfulle arbeid ble M. C. Bull samme år hedret med St. Olavs orden av 1. klasse.
M. C. Bull, som hadde lært hvalfangstyrket av Svend Foyn, fant opp en viktig forbedring og nyskapning av Foyns patenterte hvalkanon. Ladning av kanonen var meget tungvint og Bull endret lademekanismen og dermed ble det helt ny kanon. Foyn ville i første omgang gå til søksmål, men fant ut at det var så mye nytt ved denne kanonen at patentsøksmål ikke ville føre frem.
M. C. Bull og Andreas Ellefsen har en stor del av æren for de viktigste forbedringene av skyteredskapene i tiden 1873-1904. Her må man ikke glemme hvilken betydelige rolle smed Henrik Henriksen med sitt mekaniske verksted utførte og hvilket velfortjent ry han oppnådde med soliditet og utseende av de mange forbedringer.
Et par av hvalbåtene kaptein Marcus C. Bull lot bygge ved Akers mek. Verksted i årene 1894 og 1895, var både større og kraftigere en tidligere. ”Island” var på 200 IHK og ”Falken” var på 230 IHK. Disse båtene ble utstyrt med Bulls mange forbedringer. Blant hans forbedringer var også nye høytrykkskjeler på landstasjonene. De ble laget på Kaldnes mek. Verksted.
Kilde: Bl.a Morten Edvinsen
Skipsfører og skipsreder Chr. Aug. Printz, 1892, 1893, 1894 og 1895
Skipsreder Chr. August Printz eide seilskipene ”Galla” på 389 br.t, ”Kaia” på 427 br.t, ”Prosit”, ”Saga” og ”Ruth”.
Etter anmodning fra Indredepartementet utarbeidet Tønsberg Sjømannsforening i 1894 en detaljert plan for en stuertskole i Tønsberg. Planen ble godkjent og skolen ble startet opp allerede fra nyttår 1896 med et årlig statstilskudd på kr. kr. 600.000,-. Etter 20 års drift ble skolen nedlagt på grunn av manglende bevilgninger, men gjenåpnet senere.
Skipsreder Hjalmar Røed, 1896 og 1897
Skipsreder Hjalmar Røed ble født 3. nov. 1857 på Tjøme. Han døde 13. okt. 1906.
Den 30. november 1897 feiret Sjømannsforeningen sitt femtiårsjubileum med en stor fest på Klubben. Foreningens nye fane ble under festen avduket av formannens frue, fru Magda Røed. Ved jubileet ble de 4 gjenlevende av de 26 stifterne utnevnt til æresmedlemmer: J. Lyngaas, A. W Gjersøe Mickal Kaas og M. Scheen.
Hjalmar Røeds rederivirksomhet er nærmere beskrevet i på disse hjemmesider under historikk og rederier/fartøyer
Skipsfører Arne Andersen, 1898, 1899, 1901, 1902, 1903, 1905 og 1909
Skipsfører O. M. Bugge 1904.
Skipskaptein og havnefogd Carl Borge, 1906, 1907 og 1912
Den 21. september 1906 ble skipskaptein Carl Borge konstituert som havnefogd etter at tidligere havnefogd Ellingsen sluttet med øyeblikklig virkning fra samme dato. Carl Borge ble senere fast ansatt som havnefogd og fortsatte i denne stilling fram til 1928. Under hans tid ble det av Tønsberg Losoldermannskap foreslått å slå sammen havnefogstillingen og losoldermannstillingen. Tønsberg Sjømannsforening, med havnefogd Borge som formann, kunne ikke støtte dette forslaget og havnestyret sluttet seg til den negative uttalelsen.
Carl Borge var for øvrig en driftig havnefogd som bl.a utvidet og mudret opp Kanalen. Bryggene ble forlenget med 75 meter i tillegg til den eksisterende 50 meter lange stenbryggen. Havnevesenets eget mudderapparat sto for mudderarbeidet i Kanalen og i Verjøsundet.
Havnestyret diskuterte i 1912 å flytte broen til Lindalplan over Dyngen og til Kaldnes. Diskusjonen var så heftig at Lars Christensen, som var medlem av havnestyret, argumenterte så sterkt for flytting at han fant det, etter å ha blitt nedstemt, utenkelig å kunne møte i havnestyret for fremtiden og ba seg fritatt. De øvrige i havnestyret fant ikke å ville tvinge Christensen til å møte.
Skipsfører og skipsreder Henrik August Meyer, 1908
Skipsreder Henrik August Meyer eide D/S ”Anna”, 1620 br.t., D/S ”Bertha”, 1680 br.t., D/S ”Karen”, 1689 br.t. og D/S ”Magda”, 1063 br.t.
I 1917 opprettet skipsrederfirmaet Brødrene Samuel og Henrik August Meyer legatet ”Tønsberg Sjømannskoles Hjelpefond” på kroner10.000 hvor 10% av avkastningen gikk til fondet og 90% til trengende skoleelever.
Marinekaptein og sjømannsskolebestyrer Christian Nielsen Stranger, 1910 og 1911
Kaptein Christian Nielsen Stranger var grunnleggeren av den nye Sjømannsskolen på Haugar som ble åpnet i 1922. Han var bestyrer på sjømannsskolen i Tønsberg fra 1899 til 1931. For sin lange bestyrertid, hele 32 år, ble han hedret med en byste, som sto utenfor tid-ligere Haugar sjømannskole, men som etterat sjømannskolen flyttet til Bakkenteigen, nå befinner seg på kommunens lager.
Kaptein Stranger var bystyremedlem og havnestyremedlem. I havnestyret satt han fra 1915 til 1922.
Kaptein Stranger var en rolig og traust kar, noe følgende historie kan bevidne. Husøysundet er kjent for sine plutselige vindkast, og det fortelles at da han en gang seilte gjennom dette sundet med sin snekke hvor han hadde sin sønn på ni år med seg om bord, ble de overrasket av nettopp et slikt vindkast. Vindkastet fylte båten med vann slik at den holdt på å synke. Kaptein Stranger tok da gutten på ryggen og svømte til land. Etter å ha satt ham trygt fra seg på stranden, svømte Stranger ut igjen og berget båten ved å dra den med seg til land.
Skipsfører J. O. Edvardsen, 1913 og 1914
Kaptein Edvardsen ble i 1915 med i komiteen for opprettelse av et sjømannshjem i Tønsberg. Formann i komiteen var kaptein Fr. Siegwarth. Øvrige medlemmer var kapteinene Krog-Hansen og J. Arff Pettersen. Tønsberg Sjømannsforening kjøpte i 1924 Storgaten 17. og1925 åpnet Sjømannshjemmet sine dører med Tønsberg Sjømannsforening som eier. Hjemmets første bestyrer var kaptein G. N. Kamfjord.
Hjemmet hadde 43 senger og første klasses selskaps- og spisesaler.
Skipsfører Chr. Horgen, 1915
Chr. Horgen var overlærer på Navigasjonsskolen i Tønsberg i hele 33 år fra 1894 til 1927.
Skipsfører og skipsreder A. Brechlin Andersen, 1916, 1917 og 1918.
A.Brechlin Andersen & Co., Tønsberg, eide i 1904 7 små seilskip i fart. Det største var bark ”Eda” og skonnertene ”Trio”, ”Enock”, ”Hilda”, ”Cathrine” og ”Reykjavik”. I løpet av fem år var alle skipene solgt og rederiet ble oppløst i 1909.
Skipsfører og sjømannshjemsbestyrer Gustav N. Kamfjord, 1919, 1920 og 1921
Kaptein Ernst Krøger var med i komiteen av 1915 for opprettelse av et Sjømannshjem i Tønsberg.
I 1919 ble det nedsatt en stor komite for opprettelse av et sjøfartsmuseum i Tønsberg. Kaptein Ernst Krøger ble formann. Det første museet ble åpnet på Haugar i 1923.
Dampskibsaktieselskapet Ardent, disponert fra Bogen i Slagen, ble registrert i 1928 og ledet av sønnen Johannes Krøger.
Skipsfører og hvalfangstbestyrer Fridtjof Siegwarth,
1923, 1924, 1925, 1926, 1927, 1928, 1935, 1936 og 1946
Skipsfører, hvalfangstbestyrer og ekspedisjonsleder Fridtjof Siegwarth dro ut fra Larvik i 1912 med en ekspedisjon tilhørende aktie-selskapet ”Spermacet”, disponent Chr. Nielsen & Co., Larvik som i 1911 hadde drevet fangst fra Vest-Africa med det 6 000 brt store dampkokeri ”Vasco da Gama” og hvalbåtene ”Fynd” og ”Klem”. Med kaptein Siegwarth som leder skulle ekspedisjonen utforske forho-ldene for moderne hvalfangst utenfor Fremantle og Perth, i Vestaustralia. ”Vasco da Gama” fant tilslutt sin ankerplass ved Maud Landing den 23. juli 1912. Siegwarth forteller at de straks gikk i gang med fangst og fikk daglig inn flere knølhval. I løpet av august fikk ”Fynd” 46 og ”Klem” 67 knølhval. Hvalbestanden var god, men havnen var plaget av store havdønninger og derfor nesten ubrukelig .Dessuten var det store vanskeligheter med å finne ferskvann. Gravde mann dypere enn en meter var det bare saltvann.Den totale årsfangsten var imidlertid meget god. Siegwart forteller videre at de fanget en 48 fot hanhval hvor de fant 60 kilo ambra til en verdi av 95.000 kroner.
Kaptein Siegwarth fortsatte fangsten ved Australia også i 1913. De fanget så mye hval at kokeriet hadde vansker med å ta unna, som det heter. En tid ble skytterne satt på rasjon med kun 2 knøl pr. båt.
Etter brannen i Sjømannshjemmet i 1949 ble Siegwarth med i den nye byggekomiteen for gjenoppbygging av det nye Sjømannshjemmet. Han var for øvrig Sjømannshjemmets første styreformann og satt i hele 33 år – 1924 til 1957.
Fridtjof Siegwarth var i sin tid formann for styrene for både sjømannsskolen, stuertskolen og Sjømannshjemmet og var den som ledet arbeidet med å opprette Tønsberg Sjøfartsmuseum i 1922
I 1942 ble Fridtjof Siegwarth utnevnt til ÆRESMEDLEM i Tønsberg Sjømannsforening.
Sjøkaptein og sjømannsskolelærer Sverre Helvig, 1929, 1930, 1931 og 1932
Sverre Helvig var lærer på navigasjonsskolen på Haugar og var bestyrer i 1931 og 1932. Sjøkaptein Sverre Helvig ble i 1955 utnevnt til ÆRESMEDLEM av Tønsberg Sjømannsforening.
Kaptein og sjømannsskolebestyrer Peter Sæter, 1933, 1934, 1937 og 1938
Under den store jubileumsmiddagen for sjømannsforeningens 100 års feiringen i 1946 var Peter Sæther toast-master.
Kaptein Peter Sæter var bestyrer på navigasjonsskolen fra 1932 til 1962. Under krigen måtte han og familien i 1943 rømme over til Sverige.
Ved Tønsberg navigasjonsskoles 100 år jubileum oktober 1959 ble rektor Peter Sæter overrakt KONGENS FORTJENESTEMEDALJE I GULL.
Sjøkaptein og mønstringssjef Ragnvald Sørensen
1939, 1940, 1941, 1942, 1943, 1944, 1945, 1954, 1955 og 1956
Ragnvald Sørensen var medlem av styret for Tønsberg navigasjonsskole i jubileumsåret 1959.
Han var mønstringssjef i Tønsberg i en årrekke etter 2. verdenskrig. Kaptein Sørensen var formann i Sjømannshjemmets styre fra 1958 til 1965. Han var medlem av byggekomiteen etter brannen i 1949 og var formann da sjømannshjemmet ble gjenåpnet i 1955. Etter forslag fra kaptein Sørensen ble foreningens lovparagraf 2 endret på generalforsamlingen i 1955 til å lyde: «Foreningens medlemmer består av skipsoffiserer og andre skipsfartsinteresserte. I foreningen kan bare mannlige medlemmer opptas».
Ragnvald Sørensen hadde tre barn, 2 døtre og 1 sønn. Den ene datteren var for øvrig gift med advokat Carlstedt som i mange år var Sjømannsforeningens sekretær.
Sjøkaptein Ragnvald Sørensen ble utnevnt til ÆRESMEDLEM i 1955.
Sjøkaptein, overlærer og sjømannsskolebestyrer Jac. Johannessen, 1947 og 1948
Kaptein Jac. Johannessen var overlærer på navigasjonsskolen på Haugar. Senere ble han bestyrer på sjømannsskolen i Sandefjord.Han var meget brukt som foredragsholder på foreningens møter like etter 2. verdenskrig. I sine foredrag var han spesielt opptatt av tekniske spørsmål, radar og kollisjonsfarer, av stormer, ispatruljering og værvarslingstjeneste for handelsflåten.
Sjøkaptein, overlærer og Kapp Horn-seiler Erik O. Eriksen, 1949, 1950 og 1951
Sjøkaptein Erik O. Eriksen kom fra Onsøy og startet sin karriere til sjøs allerede i 1902 etter endt middelskoleeksamen. Han var dekks-gutt på seilskuta ”Kotka” som faren hans førte. Første turen gikk fra Sundsvall i Sverige til Durban i Syd-Afrika. Turen tok mer en 80 døgn og maten var for det meste saltkjøtt og boksemat. Ingen fryse eller kjøleskap dengang. Eriksen var for øvrig med på å runde Kapp Horn med seilskute og var dermed medlem i den eksklusive Kapp Horn-klubben.
Han tok styrmannsskolen og skipsførereksamen i Fredrikstad.
Eriksen var om bord i ”Tysla” da skipet 7. august 1914 gikk på en mine og sank i løpet av 3-4 minutter. Heldigvis var det grunt utenfor Vlissingen, så alle mann unntatt 4 overlevde. I 1918 ble han fører for første gang på M/S ”Rena” tilhørende Wilh. Wilhelmsen.
Erik O. Eriksen var overlærer ved sjømannsskolen på Haugar fra 1933 og helt fram til 1958. Han underviste også ved stuertskolen i Tønsberg i teoretiske fag.
Kaptein Eriksen var formann i Sjømannsforeningen og leder av byggekomiteen under gjenoppbyggingen av det nye Sjømannshjemmet etter brannen i 1949. Det nye Sjømannshjemmet ble innviet i 1955 med Ragnvald Sørensen som formann og med kaptein Eriksen som medlem av styret. Sjømannshjemmet fikk i 1956 status som hotell og fikk i 1966, etter en navnekonkurranse, navnet Hotell Maritim.
Kaptein Eriksen satt også i styret for Vestfold Fylkesmuseum som Tønsberg Sjømannsforenings representant, etter at foreningens museum var overlevert til fylket i 1940 .
Fra 1955 var kaptein Eriksen æresmedlem av foreningen. Han døde i 1983 og ble hele 97 år.
Sjøkaptein Ole Kjøle Gjertsen, 1952 og 1953
Sjøkaptein Ole K. Gjertsen var født 23. august 1893 på Nøtterøy. Hans første tur til sjøs var i 1909 med D/S ” Taurus” til Wilh. Wilhelmsen.
Styrmannseksamen tok han 1912 i Tønsberg. Kaptein Gjertsen var fører av en rekke av Wilh. Wilhelmsens skip og sluttet på sjøen i 1949. Han krigsforliste to ganger under første verdenskrig. Gjertsen lå i Bordeaux med M/S ”Tai Yin” 1. juni 1940 da tyskerne stormet byen og kom i siste liten klar med skip og mannskap og gikk til Australia. Han ble flere ganger forfulgt av tyske kaprerskip, men kom alltid klar ved hell, nattemørke og god fart. Kom også unna en japansk undervannsbåt etter 4 timers siksak-kjøring syd for Colombo. Han var ar utsatt for voldsomme bombeangrep i 1941 i Liverpool og i Calcutta i 1943 og fikk betydelige skader på sitt skip.
Sjøkaptein Ole K.Gjertsen var innehaver av krigsmedaljen.
Sjøkaptein og sjømannsskolebestyrer Odd Dahl Hansen, 1957, 1958, 1969, 1970, 1976 og 1977
Sjøkaptein Odd Dahl Hansen var bestyrer på navigasjonsskolen i Tønsberg fra 1962 til 1978.
Kaptein Dahl Hansen var en flittig brukt foredragsholder i Sjømannsforeningen med blant annet et foredrag i 1949 om ”Radar i store trekk”og i 1956 om ”Nye instrukser for undervisningen ved sjømannskoler”. Videre holdt han foredrag om vedlikehold av aluminium til sjøs, og om de nye sjømannskolene.
Kaptein Dahl Hansen ble i 1979 utnevnt til ÆRESMEDLEM av foreningen.
Sjøkaptein Sigurd Kristiansen, 1959, 1960, 1961 og 1962
J. Anker Hansen var bl.a kaptein på M/S «Tourcoing» tilhørende Wilh. Wilhelmsen.
Han var medlem av Sjømannshjemmets styre, satt som foreningens representant i Vestfold Fylkesmuseums styre og var et aktet medlem i Sjømannsforeningenes Landsforbunds styre. Her nøt han stor respekt for sin formelle stil.
Sjøkaptein J. Anker Jensen ble i 1975 utnevnt til ÆRESMEDLEM av Sjømannsforeningen.
Sjøkaptein John Arthur Hansen, 1966, 1967 og 1968
Sjøkaptein John Arthur Hansen var født på Tjøme 11. september 1898. Han reiste til sjøs i 1914 med D/S ”Salamanca”, Otto Thoresens rederi.
Styrmannseksamen tok han i 1919 og skipsførereksamen i 1923, begge i Tønsberg. John A. Hansen ble fører på M/T ”Pan Scandia” i 1937, Leif Høegh rederi. Hansen fortsatte som fører i samme rederi til han gikk av med pensjon.
Sjøkaptein og havnefogd Yngvar Gretland, 1972 og 1973.
Sjøkaptein Yngvar Peder Gretland ble født i Fredrikstad 12. mai 1915. Hans første tur til sjøs var i 1932 med D/S ”Vardefjell”
Styrmannseksamen tok han i Fredrikstad i 1937 og skipsførereksamen i på Haugar 1943. I 1948 ble han fører av D/S ”Gregers Gram”, Olav Ringdals Rederi. Gretland var fører av flere av Olav Ringdals skip.
Kaptein Gretland var havnefogd i Tønsberg fra 1958 til 1978, bare avløst av konstituert havnefogd, Jo. Amundsen, under sin permisjon 1961 og 1962.
Kysttrafikken til Tønsberg besto etterhvert av større og større skip, og indre havn ble derved for kronglete. Han flyttet derfor anløpene for kysttrafikken til Stensarmen i 1971. Agent Amundsen bygget en ny terminal med kontorer og lager på spesielle vilkår. Havnevesenet bygde en lengre kai med roll on-roll off rampe med tanke på Strømstad-trafikken, men da selskapet Bastøfergene stod for driften som ble meget populær blant trailersjafører og nesten utkonkurrerte Horten – Moss fergen, ble ruten nedlagt bare etter få måneder.
I 1960-årene da A/S Norske Esso planla å bygge sitt oljeraffineri på Slagentangen, oppsto det en skikkelig dragkamp mellom havnene Tønsberg og Horten om hvilket havnedistrikt Esso-raffineriet skulle ligge under. Det foregikk lobbyvirksomhet overfor regjering og storting fra begge havners styrer og havnefogder. Havnefogd Gretland og havnestyreformann Hoen var flere ganger i Oslo for å drøfte saken med direktoratet. Det samme foregikk fra Hortens side. Hva ville skjedd i 1985 ved sammenslåingen Tønsberg og Sem, om man hadde kommet frem til et annet resultat enn det nåværende?
Sjøkaptein Eiolf Grennæss, 1974 og 1975
Sjøkaptein Eiolf Grennæss ble født i Horten 5. november 1905 og døde i 1992. Grennæss dro til sjøs som 18 åring med D/S ”Thode Fagelund” tilhørende Wilh. Wilhelmsen.
I 1928 tok han styrmanneksamen på. I 1931 tok han radioskolen og i 1935 skipsførereksamen også dette på Haugar.
Kaptein Grennæss var om bord i ”Pan Aruba”, Leif Høegh & co. da krigen brøt ut. Under hele krigen seilte han i alle farvann i samme rederi. Kaptein Grennæss kom hjem på høsten 1945, men etter en kort ferie reiste han ut igjen som kaptein på ”Pan Scandia”, et av de største tankskipene på den tiden. Han fortsatte å seile i Høegh rederiet til han gikk av med pensjon.
Grennæss var meget aktiv i sjømannsforeningen og ble utnevnt til ÆRESMEDLEM i 1985.
Kaptein Eiolf Grennæss var innehaver av Kong Haakon VII Frihetsmedalje.
Sjøkaptein Rolf Steen Dolven, 1978, 1979 og 1980
Sjøkaptein Rolf Steen Dolven var født i Stokke, 4. august 1913. Første tur til sjøs var i 1930 med M/S ”Morgenen”, Thorvald Bergs rederi. Styrmannseksamen tok han i 1934 og skipsførereksamen i 1947, begge på Haugar. Allerede i 1947 ble han fører på D/S ”Livia” i Simonsen & Astrups rederi.
Han var i den Kgl. Norske Marine fra november 1943 til januar 1946. Fra februar 1944 til desember 1945 seilte han som vepningsoffiser med M/S ”General Ruge” og var utskrevet løytnant i marinen fra mai 1945.
Sjøkaptein Rolf Steen Dolven var innehaver av krigsmedaljen.
Sjøkaptein Sigurd Arnt Bryde, 1981 og 1982
Bryde var kaptein i Wilh. Wilhelmsen. Han var også levende interessert i Tønsbergs ve og vel. I flere år var han kaptein på turistskipet D/S ”Kysten 1”.
Kaptein Sigurd Arnt Bryde ble i 1985 utnevnt til ÆRESMEDLEM i Sjømannsforeningen.
Sjøkaptein Wilh. J. Wilhelmsen, 1983 og 1984
Kaptein W. J. Wilhelmsen startet sin karriere som dekksgutt på D/S ”Marga” da han var 15 år. Som 18 åring tok han styrmannseksamen her i Tønsberg og i 1938 tok han skipsførereksamen på Haugar.
Kaptein Wilh. J. Wilhelmsen seilte ute under hele 2. verdenskrig. Han opplevde å bli torpedert som kaptein på M/S ”Minister Wedel” i 1943. Heldigvis ble de reddet, men hele syv skip i denne konvoien ble senket. Etter torpederingen kom han i land i Greenock og gikk inn i marinen. Resten av krigen tjenestegjorde han som navigasjonsoffiser på korvetten ”Achantus” som var med under senkningen av ”Sharnhurst”. Senere var han med under invasjonen i Normandie. Etter freden var ”Achantus” det første av marinens skip som kom til Bergen. Kaptein Wilhelmsen hadde hele 76 måneders seilingstid under krigen.
Sammen med sin kone kjøpte han hotell i Horten i 1959. Han ble da ”gårdsgutt” på hotellet i hele 17 år fra 1960. Kaptein Wilhelmsen var aktivt med i kommunalt arbeid i Horten og medlem av Horten Rotarklubb. Senere flyttet han tilbake til Nesbrygga. Han har i mange år vært særdeles aktiv i Tønsberg Sjømannsforening og ble utnevnt til ÆRESMEDLEM i 1994.
Sjøkaptein Thorleif Bjerke Nilsen, 1985 og 1986
Kaptein Thorleif Bjerke Nilsen ble født i 1919 i Årøsund. Han begynte som billettør på rutebilene Øybuss i januar1935, men i juli 1936 reiste han til sjøs som dekksgutt om bord i tankbåten ”Ferncastle”.
Han tok styrmannseksamen på Haugar i 1942/43 og skipsførereksamen i 1943/44. Han gikk da om bord i ”Vestfold 2” som matros og avanserte allerede etter seks måneder til kystskipper. ”Vestfold 2” var på 100 br.tonn og gikk i kystfart mellom Tønsberg, Moss, Kambo og Oslo. Han gikk senere tilbake til Fearnley og Eger og seilte i rederiet helt til 1977. Han var kaptein fra 1957.
Bjerke Nilsen ble medlem i Sjømannsforeningen allerede i 1969. Han var etter avslutningen som sjømann vakt på Kanalbroen helt frem til 1984
Sjøkaptein og havnefogd Reidar Sturød, 1987 og 1988
Kaptein ReidarSturød ble født 12.06.1928 og var havnefogd i Tønsberg fra 1980 til 1992.
Han var formann i Sjømannshjemmets styre i 1992. I hans formannstid ble det, under disens, bevilget kroner 25.000 til oppussing av styre/møterommet, og innkjøp av 40 nye stoler. Sturød var også medlem av kontakt- utvalget for Tønsberg Maritime videregående skole på Korten.
Borreriggen ”Ross Isle” ble bygget ved Kaldnes mek. Verksted i 1982 og dette betinget at skipsleden måtte bli både dypere og bredere. Byfjorden ble mudret til 8,5 meters dybde og og større bredde. Verjøsundet måtte legges om til den andre siden av øya. Hele 50.000 kubikkmeter masse ble tatt bort. Etter at mudringen var utført, fant havnefogd Sturød ut at han ville forsikre seg om at dybden var fri for steiner og eventuelle hauger. Han brukte da havnebåten som dro en ti meter lang jernbjelke på tvers i renna. Ja, som havneassistent Fadum ga utrykk for, så var det en følelse av at Sturød var mer på bunn av renna enn om bord i havnebåten, han var i hvert fall sjelden å se på kontoret på en hel måned. .
I Sturøds tid som havnefogd ble det etter forslag fra havnestyremedlem og mønstringssjef Stangeby anlagt en småbåtgjestehavn på Strandpromenaden. Det har blitt en havn med stor suksess.
Sjøkaptein Herman Blindheim, 1989
Sjøkaptein Herman I. Blindheim ble født 3. nov. 1926 på Valderøy utenfor Ålesund. Etter noen år i Sunnmøres berømte møbelindustri valgte han i 1947 sjøfartsyrket. I 1949 mønstret han på M/S Tampa som ble hans første skip i rederi Wilh. Wilhelmsen.
Blindheim tok styrmannskole i Ålesund i 1951 og skipsførereksamen i Ålesund i 1958. Skipsførersertifikatet fikk han i 1959. Han har siden 1947 seilt 40 år i linjefart, derav 35 år i Wilh. Wilhelmsen. Han ble skipsfører på M/S ”Trafalgar” i 1964.
I 1965 bosatte han seg i Tønsberg.
Kaptein Blindheim mottok rederforbundets gullmedalje, Wilh. Wilhelmsens sølvfat i 1975 og utmerkelse fra Tønsbergs Blad for to redningsaksjoner av vietnamesiske båtflyktninger i 1978.
Kaptein Blindheim ble innvotert som medlem i Tønsberg Sjømannsforening i 1976 og var formann i 1989 da Sjømannsforeningens Landsforbund holdt sitt 79. ordinære landsmøte i Tønsberg.
Han har vært meddommer i Tønsberg Tingrett i åtte år og i Agder Lagmannsrett i fire år.
Sjøkaptein og konst. havnefogd Hans Th. Lyng, 1990 og 1991
Konstituert som havnefogd 1978 og 1979 under havnefogd Gretlands sykdom.
Kaptein Lyng satt som broformann fra 1971 og frem til han gikk av med pensjon i 1985.
Sjøkaptein Hans Th. Lyng kastet anker 24. juli 1991 etter kort tids sykdom. Sjøkaptein Finn Tronstad tok over for resten av Lyngs formannstid.
Sjøkaptein og losformidler Finn Tronstad, 1991, 1992, 1995 og 1996.
Finn Tronstad ble født 7.12.1934 i Levanger, Nord Trøndelag og flyttet som ung gutt til Føyenland sammen med familien. Hans far var også sjøkaptein, så det ligger i blodet.
Finn Tronstad tok styrmannseksamen og skipsførereksamen i Tønsberg. Høyere skipsførereksamen tok han i Oslo.
Finn Tronstad tok sin første hyre i 1954 og ble kaptein i 1964 bare 30 år gammel. I 1986 sluttet han til sjøs og ble ansatt som losformidler på Hvasser losstasjon.
Kaptein Tronstad satt i 3 år som formann i Sjømannsforeningenes Landsforbund og ett år som formann i Norges Skipsførerforbund, før det ble oppløst og gikk inn i Norsk Sjøoffisersforbund sammen med Norsk Styrmannsforening.
Kaptein Tronstad var formann i Sjømannshjemmets styre i 1993 og 1994. Kaptein Tronstad har ordet i sin makt og er en skattet foredragsholder og skribent både i Sjømannsforbundets medlemsblad og Tønsbergs Blad.
Kaptein Finn Tronstad ble i 1999 utnevnt til ÆRESMEDLEM av Sjømannsforeningen.
Sjøkaptein og direktør Finn-Aage Christoffersen, 1993 og 1994
Sjøkaptein, direktør Finn-Aage Christoffersen ble født på Narverød 14.05.32 i en sjømannsfamilie. Hans første tur til sjøs var om bord i ”Tijuca” tilhørende Wilh. Wilhelmsen rederi.
Han tok styrmannseksamen i 1957, skipsførereksamen i 1958, høyere skipsførereksamen i 1968, men da hadde han allerede realskole og 2 årig handelsgymnas bak seg.
Etter 18 måneder i marinen, blant annet med fiskerioppsyn på Finnmarkskysten, reiste han til sjøs igjen. Han ble skipsfører i 1967 på linjeskipet ”Tulane” og fortsatte som skipsfører på flere av Wilh. Wilhelmsens skip, inntil han i 1970 ble tatt i land som maritim inspektør. I 1989 ble han direktør for kvalitetssikringsgruppen innen Barber International som er en del av Wilh. Wilhelmsens drifts- og nybygningsavdeling. De har ansvaret for ca. 4700 sjøfolk av forskjellige nasjonaliteter. Avdelingen, under ledelse av Finn-Aage Christoffersen, ble far til det som heter ISMA-koden, International Ship Managers Associations. Dette er kanskje det strengeste eksisterende sikkerhetssertifikat på markedet. I 1997 avsluttet han sin karriere etter 48 år sammenhengende i samme selskap.
Christoffersen er et meget aktivt medlem av Tønsberg Sjømannsforening både som formann, styremedlem og ikke minst som leder og pådriver for bevaring av foreningens shantykor.
Han er representant for Tønsberg Sjømannsforening fra 1995 i Stiftelsen Vestfold Fylkesmusum.
Videre har han vært meddommer i Lagmannsretten og Tingretten i 3 perioder av 4 år. Han har dessuten vært delegat til Sjømannsforeningenes Landsforbund.
Finn-Age Christoffersen er meget opptatt av nærområdets historie og et aktivt medlem av Vallø og Omegns Historielag, er en skattet foredragsholder og har forfattet flere av heftene til historielaget. I boken «Wilh. Wilhelmsen 150 år, Historien og historier» står det bl.a i innledningen til kapittelet «En mann – tolv skip – tyve år» at han er en kombinsjon av skarp observasjonssans, reflekterte holdninger, en fotografisk hukommelse og et usedvalig fortellertalent. Dette kapitlet er et utdrag av hans skildringer fra han gikk ombord som dekksgutt i 1949 og gikk av som kapten i 1970. Et meget verdifullt historisk dokument fra glanstiden i norsk skipsfart etter 2. verdenskrig.
Sjøaptein Finn-Aage Christoffersen ble utnevnt til ÆRESMEDLEM av Tønsberg Sjømannsforening i 1999.
Sjøkaptein og plattformsjef Ole Magnar Brynjulfsen, 1997 og 1998.
Sjøkaptein Ole Magnar Brynjulfsen ble født i Valberg i Lofoten den 28. mars 1935. Som vanlig på de kanter begynte Ole på fiskebåt som 15 åring. Deretter ble det utenriksfart, offshore inntil han endte sin yrkeskarriere som daglig leder i rederiet Ødegård Berging.
Ole M. Brynjulfsen tok kystskippereksamen 1. klasse i Bodø i 1954, styrmannseksamen i Arendal i 1959, skipsførereksamen i Arendal i 1963 og fikk skipsførerertifikat i 1965. Han tok platformsjefeksamen i Trondheim i 1983 og fikk plattformsjefsertifikat samme år.
Kaptein Brynjulfsen seilte i perioden 1950 – 1955 på fiskebåt og i utenriksfart, 1957-1967 som styrmann i uten- riksfart på tank, bulk og linjeskip, 1967-1972 som skipsfører på gasstankere og linjeskip.
Så ble det mange år i offshorevirksomhet og fart med tungløftskip:
1972-1976 Byggetilsyn og plattformsjef på boreskip. Han hadde blant annet 2 sesonger på Labradorkysten.
1976-1979 Byggetilsyn og skipsfører på tungløftskip i Nordsjøen og Mexicogulfen.
1979-1981 Basesjef i Mexico.
1981-1986 Byggetilsyn og skipsfører/plattformsjef på borerigger, tungløftskip og nedsenkbart tungløftskip.
1986-1998 Driftsjef i Bukser og Bjerging for taubåter og operasjonssjef for offshoreskip.
1998-2000 Daglig leder i Ødegård Berging.
Kaptein Brynjulfsen har erfaring fra å sjøsette stålunderstell og bygge opp plattformer klar til boring. Han assisterte PEMEX personell under Blowout i Campeche Bay, Mexico 1979 og assisterte Dyvi under ankring av tungløft skip langs Jack-Up rig offshore Canada. Han har videre erfaring med havslep av linjeskip og tungløftskip, dokksetting Jack-Up rig på lektere, planlegging av modultransport samt daglig operasjon av tungløftskip, taubåter og offshore fartøyer.
Kaptein Brynjulfsen har medlemskap i Tønsberg Sjømannsforening fra 1974. Han var styremedlem i 1991-1997, formann i 1997-1998, nestformann 2001-2003, leder for arrangementskomiteen for foreningens 150-års jubileum i 1996, styremedlem i Sjømannsforeningenes Landsforbund i 1996-1998, varamann og styremedlem i Tønsberg Sjømannshjem i 2000-2005, formann i Sjømannshjemmet i 2005 og under avviklingen i 2006 og leder for hus- komiteen fra 2006.
Kaptein Ole M. Brynjulfsen ble tildelt Tønsberg Sjømannsforenings Hedersmerke 10.12.2009.
Sjøkaptein og los Oddvar Andreassen, 1999, 2000 og 2001.
Los Oddvar Andreassen ble født på Hvasser i 1924, men har bodd på Husvik i mange år. Han dro til sjøs etter krigens slutt i 1945, først en tur i koffardi, senere ble det hvalfangst med ”Balaena”. Og så ble det fart med rederiet Fred. Olsen og passasjerskipet ”Blendheim”. Andreassen tok styrmannseksamen og skipsførereksamen på Haugar og var ferdig utdannet i 1954. Loseksamen fikk han i 1955.
Han har tjenestegjort som los ut fra Brevik, Drammen, Langesund og tilslutt ble han overflytt til Horten i 1962 med tjeneste ut fra Slagentangen. Han var blant annet los 12. juli 1970 på gigantskipet ”Esso Europa” på hele 250.000 tonn. Det var inntil da det største skip som hadde anløpt norske farvann. Han var for øvrig en av tre loser som var tatt ut til å lose de største skipene i Oslofjorden. Som en raritet opplyser Andreassen at han er blant de få som har skipshandlingskurs langt inne i landet, nemlig på en innsjø i Port Revel nær Grenoble i Frankrike. Det var i 1969 på Essos treningssenter.
Los Andreassen var organisert i Losforbundet og satt i styret for maritim-teknisk komite i 17 år, de siste 10 år som formann. Han var med å starte et nautisk forum i Oslo. Han var også med på utviklingen av kartet over Kjellbergodden i Trondheimsleia som anviser plass for ilandføringen av rørledningen fra Haltenbanken.
Los Andreassen har også undervist i sjømannskap og fortøyning av store skip på sjømannsskolen på Haugar. Andreassen var i mange år kaptein på passasjerskipet D/S ”Kysten 1”.
Sjøkaptein og plattformsjef Nils Didrik Arnesen, 2002 og 2003
Sjøkaptein Nils Didrik Arnesen ble født på Husøy den 25. oktober 1936. Etter endt realskole i 1954 mønstret han på M/S ”Tudor”, Wilh. Wilhelmsens Rederi.
Styrmannseksamen tok han i 1959 og skipsførereksamen i 1963, begge på Haugar. Arnesen har kun seilt i Wilh. Wilhelmsens Rederi gjennom hele 42 år. Han ble pensjonist i 1996.
I 1972 ble Arnesen kaptein på forsyningsskipet ”Tender Tuna” som ble bygd i Houston, Texas. På turen hjem til Norge fikk de beskjed fra Wilh. Wilhelmsen om å sette kurs for Balboa, Panama, for sleping av M/S ”Talisman” som hadde fått maskinhavari og var fullastet med last for Australia. Senere ble det bestemt at last skulle losses i Sydney. Det tok 36 døgn og utseilt distanse var 7 723 nautiske mil, gjennomsnittsfart 8,9 knop. Etter endt lossing gikk turen til Taiwa hvor det var bestemt at ”Talisman” skulle hugges opp. Reisen tok nye 21 døgn med tauing og en tilbakelagt distanse på nye 4 446 nautiske mil. Totalt hadde ”Tender Tuna” ”Talisman” på slep i 12 169 n.mil. Dette var antagelig ny verdensrekord i sleping. Totaldistanse fra Houston – Panama – Australia – Taiwan og til Great Yarmount (England) ble 29 180 n.mil (54 041 km). Jorden rundt er 21.600 nautiske mil (40.000 km). Totalt tilbrakte besetningen 112 døgn i sjøen. Bunkerproblemet ble løst ved at ”Tender Tuna” gikk opp langs siden av ”Talisman” og bunkret fem ganger i åpent hav. Tankkapasiteten på ”Tender Tuna” var naturlig nok for liten for en så lang slepe jobb som denne.
Fra 1973 til 1996 var kaptein Arnesen plattformsjef om bord i Wilh. Wilhelmsens riggflåte. I 1976 mottok han rederiets gullklokke. I 1981 mottok han rederiets sølvfat.
I 1984 mottok han Norges Rederiforbundets gullmedalje.
Fra 1998 til 2008 var Nils D. Arnesen meddommer i Tønsberg Sjø- og Lagmannsrett samt i Agder Lagmannsrett.
Sjøkaptein og direktør Ragnar E. Severinsen, 2008.
Ragnar E. Severinsen ble født 19. mai 1936 og tok styrmanns- og skipsførereksamen i Tønsberg. Ragnar Severinsen startet sin maritime karriere som 15 åring. Hans første hyre var som dekksgutt i Wilh. Wilhelmsen Rederi.
Etter styrmannseksamen i 1957 og 18 måneders tjeneste i marinen, reiste han ut som 3. styrmann på ”Bjørgstein”, Hjalmar Bjørges Rederi. Han tok sin skipsførereksamen i 1963 og reiste igjen ut med ”Bjørgstein”. I 1965 gikk Ragnar Severinsen over i rederiet Gotaas Larsen, først som overstyrmann og senere, bare 29 år, ble han kaptein på ”Golar Tryg”, ble så nybyggingsinspektør og maritim direktør i rederiet.
I 1989 ble Ragnar Severinsen daglig leder i Horten Industripark med ansvar for utvikling, drift og forvaltning av eiendom. Han ble i Horten Industripark til han gikk av med pensjon i 2005.
Ragnar Severinsen var meget allsidig og han var en tid styreleder i Maritimt Forum for Vestfold, Telemark og Buskerud.
Ragnar Severinsen ble valgt som viseformann i Sjømannsforeningen i 2005 og som formann i 2008. Ragnar Severinsen var leder av byggekomiteen og dugnadsgjengen under oppussingen av Tollboden.
Ragnar Severinsen kastet anker, etter kort tids sykdom, den 24. oktober 2008, samme år som han ble valgt til formann i Sjømannsforeningen.
Sjøkaptein Ragnar E. Severinsen ble overrakt HEDERTEGN MED DIPLOM OG MERKE på sykehuset den 30. september 2008.
Sjøkaptein og direktør Kay O. Myhre Formann 2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009, 2013 og 2014
Kay O Myhre tok sin styrmannseksamen og skipsførereksamen i henholdsvis 1958 og 1963, begge i Tønsberg. I 1979 studerte han ved Management School (MME) Vevey, Sveits.
1952 – 1969 Seilte i Wilh. Wilhelmsens Rederi, og gått gradene fra dekksgutt til kaptein.
1969 – 1972 Havnekaptein New York, Wilh. Wilhelmsen (Barber Lines).
1972 – 1974 Operations Manager, Hong Kong, Wilh. Wilhelmsen (Barber Lines).
1974 – 1979 Driftssjef N. R. Bugges Rederi, Tønsberg .
1979 – 1984 General Manager Binzagr Saudi Shipping Co., Jeddah, Saudi Arabia (Wilh. Wilhelmsen).
1984 – 1988 Direktør Wilh. Wilhelmsen, Oslo.
1988 – 1992 Varehussjef Kremmerhuset, Tønsberg (Uni Storebrand).
1991 – 1994 Managing Direktor NorSea Line Singapore (Norske Amerikalinje/Wilh. Wilhelmsen).
1994 – frem til pensjonsalder, Direktør i Wallenius – Wilhelmsen, Oslo. Formann i Dampskipsexpeditørenes forening. Styreverv i Oslo
Speditørforening. Styreverv i Oslo Bryggearbeider Forening. Styreformann i rederiet Trafikk A/S. Styreformann i
flyfraktselskapet Fellestransport AS.
Som pensjonist har sjøkaptein/direktør Kay O. Myhre ikke bare ledet avviklingen av Hotell Maritim, men også ledet prosjektet med oppbygging av Sjømannsforeningens nye tilholdsted, Tollboden. Han har dessuten deltatt i det daglige dugnadsarbeidet, holdt styr på økonomien, samtidig som han har utført sitt formannsarbeid. Med sin brede erfaring og sitt store kontaktnett har han vært rette mann på rett plass til rett tid. Hvordan han har fått tid til alt dette er det mange som er forundret over.
I 2008 ble Kay O. Myhre tildelt Odd Harris Fellow Recognition (PHF), Rotary Internationals høyeste utmerkelse, av Tønsberg Rotary-klubb.
Som takk for sin store innsats innen foreningen ble han den 28. februar 2008 utnevnt til ÆRESMEDLEM av Tønsberg Sjømannsforening.
Som takk for særlig fortjenstfull innsats over lengre tid i samfunnsliv og ved innsats i frivillige organisasjoner ble Kay O Myhre på spiseaften den 29. januar 2011 overrakt Kongen Fortjenestemedalje i Sølv av ordfører Petter Berg
Sjøkaptein Ragnar Henriksen, 2010, 2011 og 2012
Ragnar Henriksen ble født 11. desember 1942 i Tønsberg. Han hadde sin oppvekst på Nøtterøy, bortsett fra 18 måneder da familien var bosatt i Walvis Bay i 1946 til 47. Fra 1973 er han Valløgutt.
Realskoleeksamen tok han på Nøtterøy i 1959, styrmanns- og skipsførereksamen på Haugar i henholdsvis 1972 og 1974. 2.styrmanns- og overstyrmannssertifikat fikk han i Tønsberg i henholdsvis 1967 og 1972, skipsførersertifikat i Tønsberg i 1974.
Han seilte i Olav Ringdals rederi i årene 1967 til 1971 og gikk så over i Anders Jahres rederi som 1. styrmann og overstyrmann i tiden 1972 til 1980. Senere ble det Viking Supply Ships som kaptein frem til han ble pensjonist i 2004. Som pensjonist var han kaptein og Statoil Marine Supervisor under ankerhåndtering av oljerigg i Sør-Kina-havet helt frem til 2007. Kaptein Ragnar Henriksen innehar alle nødvendige sertifikater for arbeid på ankerhåndteringsfartøy World Wide, samt sertifikat som redningsmann og overflatesvømmer.
Han mottok Norges Rederiforbunds Gullmedalje i 2004.
Kaptein Henriksen har arbeidet som blikkenslager i alle friperioder fra 1979 til 1998.
Han var viseformann siden valget i 2008 og frem til formann Ragnar Severinsens død i 2008, da han overtok som formann frem til Generalforsamlingen i 2009, ble viseformann igjen i 2009, valgt til formann i 2010 og gikk av ved valget i 2013.
Ragnar Henriksen har vært styremedlem i Vallø og Omegn Historielag siden februar 2008 og ble styrets formann i 2012.
Sjøkaptein Tore Simonsen, 2015 –
Tore Simonsen tok sin utdannelse som 2. styrmann i Tønsberg 1965/66. Han fortsatte sin videre sjømannsutdannelse i Tønsberg først som 1. styrmann i årene 1968/69 og fortsatte med skipperskole 1969/70. Han tok likegodt handelsskolen i 1969/70, fremdeles i Tønsberg. Høyere skipperskole tok han i Oslo i 1974/75. Han kan ikke ha vært mye skoletrett for han tok samtidig utdannelse innen Handel og sjørett ved Universitetet i Oslo også det i 1974/75. Imponerende.Hans arbeidsforhold starter med fem sesonger på hvalfangst alle på hvalbåter til Kosmos i Anders Jahres rederi i årene 1960 til 1965. Fra 1965 til 1976 var han i linje, tank og bilfart i A. F. Klaveness & co, bare avbrutt av skolegang og ett år i Marinen.Fra 1976 begynte han i Nordsjøen innen oljebransjen først på ankerhåndterings-, forsynings- og beredskapsfartøy tilhørende N. R. Bugge frem til 1979. Fra 1979 til 2003 ansatt i Statoil først som leder for luft og maritime operasjoner på Tampen inkludert Statfjord- og Gullfaksfeltet med omkringliggende felt. 2003 til 2008 fremdeles i Statoi, men nå i prosjektgruppen som utviklet og kjørte ”Kollega- programmet for bedre sikkerhet”. Dette programmet var Statoils, gjennom historien, største satsing innen sikkerhet. Fra 2008 har sjøkaptein Tore Simonsen vært pensjonist og Tønsberg Sjømannsforening har dratt nytte av hans store erfaring i forskjellige verv innen foreningen. Han ble medlem i 1992 . Varamann til styret i 2011/12 og styremedlem i 2012/14, viseformann 2014/15 og formann 2015.Av private aktiviteter sakser vi at Tore Simonsen har sittet 3 perioder for Høyre i Stokke kommunestyre. Dessuten sto han i spissen for stiftelsen av Stokke Senior Høyre. En forening til hygge og glede for kommunens ”gamlinger”. Han har vært meddommer i Tønsberg Tingrett og er fremdeles meddommer i Agder Lagmannsrett.Ser av alle ting at Tønsbergs Blad, lørdag den 30. mai 2015, har ett intervju med Tore Simonsen i forbindelse med åpningen av et eget travmuseum på Stokke bygdetun. Han er en av to Stokkeværinger som står bak prosjektet. Tore Simonsen er for øvrig æresmedlem i ”Stokke og omegn Travforening”. Foreningen er landets største og mest aktive. Som den aktive person han er tar vi også med at han har vært president i Lions Club Stokke.