Tønsberg havn i 1950-årene
Hvor lenge Tønsberg har vært en havneby er usikkert, men det er ganske sikkert at byen har sitt utspring fra havnen. Det vil si at havnen kan være eldre enn byen selv. Historien om havnen er med andre ord lang og toneangivende for hvordan byen Tønsberg har utviklet seg. Siden den spede begynnelse i år 871 (nevnt i Snorres sagaer om Harald Hårfagre) og fram til i dag har utvikling av havnen vært synonymt med byens utvikling.
Hansatiden fra 1100 til 1550
Tønsberg var en av tre hansabyer i Norge. De øvrige var Bergen og Oslo. Trelast var den viktigste eksportartikkelen ved siden av skinnvarer, huder, smør og sild. Importen var korn og mel fra Danmark, hvete, honning og klesvarer fra England samt vin og sydfrukter fra Frankrike.
Havneforordning
Etter havneforordningen av 1735 – utstedt av kong Kristian VI – kom de fleste av lendets havnekommis-joner i virksomhet i løpet av 1736. Men Tønsberg hadde sin havnekommisjon lenge før det i og med at magistraten og 2 sjøkyndige menn hadde fungert på denne måten i mange år.
Napoleons-krigene
Tønsberg hadde i 1806 118 skip. Bare Arendal og Bergen hadde større handelsflåte. Etter de utarmende og lammende Napoleons-krigene var det stagnasjon i skipstrafikken. Men i allerede 1840 hadde Tønsberg tolldistrikt landets største skipsflåte.
Tønsberg – landets største
I året 1880 var det i Tønsberg tolldistrikt ca. 400 skip. Av disse var 153 hjemmehørende i byen. Wilh. Wilhelmsens rederi startet 1. oktober 1861 i Tønsberg. Dette rederiet utviklet seg til å bli, ikke bare Norges, men et av verdens største privateide rederier.
Tønsbergs uthavn
Uthavnen omfattet foruten gårdene Nedre Råel, Teien, Nordre og Søndre Nes med Torgersøya, Nordre og Søndre Husvik samt øyene Jarlsøy eller Jersø og Husøy. Over Aldershviletangen brygge, bygget i 1856 for midler skaffet til veie av sjømannsforeningen, foregikk det i en årrekke transport av proviant og utstyr til de mange Tønsberg-skip som lå fortøyd/forankret i Jersø-Husøysundet.
Fyret på Torgersøya
Tønsberg Sjømannsforening ble stiftet i 1846 og lanserte allerede i sitt første driftsår tanken om å få opprettet en fyrlampe på på nordenden av Torgersøya. Hensikten med denne fyrlampen var å trygge innseilingen til Tønsbergs uthavn ved Jersø, Husøy og Husvik. Torgersøens fyrstasjon ble opprettet i 1851. I 1890 ble den betegnet som fyrlykt. Klokketårnet ble satt opp i 1910. etter 2. verdenskrig ble det opprinnelige fyrhuset erstattet av et standardisert mindre fyr. Klokketårnet, bygget i sveitserstil, blir i dag tatt hånd om av Klokketårnets Venner.
Skipsbyggerier
Det var mange skipsbyggerier i de forskjellige småhavner i Tønsberg-distriktet. Det var bl.a skipsbyggerier på Kaldnes, Husøy, Husvik, Valløy, Nes, Arøsund, Hella, Knarberg, og på Slagentangen.
Havnebyen i dag
Det er i dag (2010) et høyt aktivitetsnivå i Tønsberg havnedistrikt. Skipstrafikken har stor betydning for næringen og industrien i Tønsberg by og de nærliggende områder. Etter sammenslåingen av Tønsberg og Sem i 1987 omfatter Tønsberg havnedistrikt foruten Tønsberg havn med Kaldnes også Esso-raffineriet på Slagentangen. Havnevirksomheten på Valløy, Jarlsøy og Husøy har nå opphørt ved at industrien på disse steder er nedlagt. Likevel, Tønsbergs havnedistrikt er fremdeles et av de mest trafikkerte havneområder i Norge.