Strømstad – Fredrikstad – Borge
En litt utvidet Kulturkomite dro på en litt utvidet Harrytur.
Arnt Olav hadde sydd sammen et fantastisk opplegg og leid inn en komfortabel 16-seters buss med en meget dyktig sjåfør.
Turen startet fra Tollboden tirsdag 11.oktober kl 0645, og 13 medlemmer møtte presist og morgenfriske opp til avtalt tid, så det ble sjåføren Endre som reddet oss fra å bli 13 til bords.
At dette ville bli en super tur fant vi raskt ut, for da vi passerte Kjelleolla fikk vi vår første servering. Vi kunne velge mellom akevitt eller rom. For de fleste av oss så kom nok dette litt bardust på, for som en av deltagerne sa, så hadde frokosten så langt bestått ev 11 piller og ett glass melk. Virkningen lot ikke vente på seg, så vi ankom fergeterminalen i Sandefjord godt rustet for turen videre. Arnt Olav tok seg av innsjekkingen og han hadde ordnet det slik at vi fikk sitte i bussen under ombordkjøringen, ord som Osteoporose og Inkontinens hadde han visst brukt for å få dette til.
Vel om bord i M/S Oslofjord fikk vi servert en nydelig frokostbuffe. En av deltagerne oppdaget ei trillevogn med drikkevarer, men skuffelsen ble stor da det viste seg at denne var satt fram for lunsjen på tilbaketuren.
Turen over fjorden gikk meget fint, selv med litt frisk vind og litt gammel dønning, og betjeningen i taxfrisjappa fikk kjørt seg. Kvote var aldri et benyttet begrep.
I Strømstad var det selvfølgelig lagt inn en tur innom Systembolaget og flere av oss fikk grint oss til en tur innom Stena-kjøtt.
Praten gikk godt nordover mot grensen, men da vi så mange tollere (og politi) rett foran oss be det dørgende stilt i bussen, helt til vi kom oss velberget gjennom tollstasjonen, da gikk lydnivået i taket igjen. Alle var vi enige om at vi skulle ha kjøpt inn mye mer.
Etter en liten omkjøring i Fredrikstad så havnet vi ved Glommas bredd, hvor vi skulle ta Byferga (selvfølgelig elektrisk) over til Gamlebyen. Hele dette fergesambandet er gratis!
I Gamlebyen ble vi møtt av vår lokale guide Axel. Han var medlem av Fredrikstad Sjømannsforening og var en glimrende formidler. Han tok oss gjennom historien og dagen Fredrikstad, først på kaikanten, hvor det var innlagt «svømmende elg», for mens vi sto der på kaikanten så kom det en fyrrig ung elgokse svømmende midt ute i elva, så takk til Arnt Olav for denne regien. Så fortsatte vi i Fredrikstads eldste pub «Den gamle Prestegården» / «Tamburen». Han avsluttet foredraget sitt med ei svensk drikkevise. Han hadde en meget god og kraftig sangstemme, så mange av oss mente at han hadde vært god å ha i vårt eget Shantykor. Her fikk vi også servert øl med noggo attåt.
Herfra tok vi igjen Byferga mot sentrum og vi passerte «Museumskaia» ved Isegran hvor mange gamle seilskuter av forskjellige typer lå fortøyd.
Vel framme i sentrum skulle vi spise middag på restauranten «Bryggekanten», plassen var lett å finne, men ikke så lett å komme seg inn. Arnt Olav hadde selvfølgelig også her gjort et grundig forarbeid, med kontaktperson og to telefonnummer, men til ingen nytte, her var det bokstavelig mørkt og slukket.
Arnt forsøkte seg også inne på et kontor, men der hadde de kun sine egne matpakker.
I ettertid skulle det vise seg at de hadde sagt ja til vårt besøk, selv om di visste at de holdt stengt på tirsdager, men vi er jo tross alt i Østfold.
Vi fant oss en annen restaurant som het «Borgersen» og her fikk vi nydelig mat og meget god og hyggelig servering, så etter hvert ble vi klare for «Roald Amundsen» på Borge.
Vel framme her ute på Borge så viste det seg at de hadde fått i stand, etter mye om og men med Fredrikstad kommune, et meget fint og instruktivt museum til minne om Roald Amundsens fødsel. Han ble født her, men bodde her bare 4 måneder av sitt liv, før familien flyttet til Christiania. Vi ble guidet rundt av Wiggo som er en av initiativtagerne til museet, og vi fikk se den originale navneplaten og utkikkstønna til «Fram». Vi ble også vis rundt i det huset som RA ble født (1872) og her var det lagt stor vekt på å beholde det tidsriktige og kvalitetsbevisste preget, bl. a. med linoleum på gulvene. Vi gikk også ned mot Glomma, men fortsatt på eiendommen som tilhørte familien Amundsen, og her var det satt opp et flott minnesmerke av polfareren.
Så var plutselig tiden kommet for hjemreisen. Endre tok oss trygt, først til Moss og siden helt til Tollboden i Tønsberg.
På vår fjerde båtreise denne dagen, var det fortsatt noen som ikke var ferdighandlet, men taxfriutvalget på Bastøyfergene er som kjent begrenset.
Vi landet ved Tollboden kl 1941, så vi hadde altså vært på tur i nesten 14 timer, og som alltid blir det rene evakueringen, alle springer mer eller mindre hver til sitt og sine og plutselig så er det over.
ALLE var vi enige om at dette hadde vært en fantastisk hyggelig og minnerik tur, og hvis noen skulle være i tvil, ja så var dette er tur i hundre prosent privat regi.
TUSEN TAKK ARNT OLAV, DETTE HAR DU TAKET PÅ, OG DET FRISTER TIL GJENTAGELSE.
:o)
Ref
TS