Irlandturen 3. til 8. september 2023.

Så var vi på tur igjen, til stor glede for de som kunne reise, men også til stor skuffelse for dem, som av en eller annen grunn, måtte melde avbud.

YR var flittig i bruk før pakkingen tok til, og de fleste pakket nok for fire årstider, noe som skulle vise seg å være helt bortkastet. Vi hadde strålende sommervær på hele turen. For egen del så kan jeg jo si at jeg hadde mere klær med meg denne gangen enn jeg hadde for en sesong på hvalfangst.

Reiseleder Anne tok oss imot i bussen (rutebilen) ved Tollboden og turen gikk til Gardermoen. Stemningen var stor og plutselig så var Sigmund der med gode historier. På flyplassen ble det bestemt at vi skulle sjekke inn over skranke, noe som tok lang tid, så her tapte vi nok en øl. Det var noen som raskt var på jakt etter solbriller, og jeg tror nok at Petter og Olson sikkert seg hvert sitt par.

Plutselig så satt vi på flyet med en GT i hånden og livet var herlig.

Vår lokale reiseleder, Malene, møtte oss på flyplassen og tok meget godt vare på oss under hele oppholdet. Hun var en hybrid mellom svensk og dansk og med meget god kunnskap om Irland.

Hotellet var relativt nytt med lekre rom, bare vi fikk litt opplæring i airconditioningen. Første natten var for mange enten fryseboks eller bakerovn. At vi måtte innta måltidene i resepsjonen var meget slitsomt mht støy. En hønsegård hadde fortonet seg som en stillevogn på toget i forhold til lyden her.

Da middagen ble servert første kvelden, så det ut som om de hvite bussene hadde kommet med suppe og alle hadde vært uten mat i mange dager og stormet til disken.

Neste dag spiste vi nydelig frokost og Malene tok oss på busstur gjennom byen. Her så vi mange husvegger, kjente byggverk, flere husvegger, mange frodige parker, blant andre den store Phoenix Park som er dobbelt så stor som Jarlsberg Hovedgård, flere husvegger og endelig til slutt så havnet vi på «Old Jameson Distillery» hvor vi fikk en glimrende guidet tur med gode smaksprøver.

Nå var vi klare for lønsj, og den ble inntatt på Irlands eldste pub; «Brazen Head». Alltid nydelig mat der, men dessverre ingen lokale musikere mens vi var der denne gangen. Fish and chips er alltid en vinner her, men Irish Stew kommer ikke langt etter.

Det ble noen få timer på egenhånd, før vi skulle spise middag på «The Old Storehouse». Kanskje de lengste 900 m jeg har gått i mitt liv. Dette etablissementet passet ikke for folk med vår gjennomsnittsalder. Det var trangt og dårlige sittefasiliteter, men noe av det dårlige inntrykket skyldes nok også at lønsjen satt fortsatt godt i. «Fiskegrøten» som noen av oss valgte var langt fra noen høydare, men servicen til betjeningen var upåklagelig. Nå var det mange som lengtet etter bingen etter en lang og interessant dag.

Så var dagen kommet hvor vi skulle opp i «fjellene» til Wicklow og Glendalough. Vi besøkte veldig fine klosterruiner, noen gikk til vannet for å bade mens andre bare ruslet rundt i de fine omgivelsene. Gunnar F fant et meget fint «vannhull» hvor mange av oss andre samles etter hvert og Sigmund måtte hjelpe til med å bytte ølfat. En velsmakende lønsj ble inntatt på «Wicklow Heather» før turen gikk tilbake til hotellet. Ettermiddagen var fri, og noen måtte en tur i kirken for å rydde opp, mens andre besøkte første sjappa og atter andre strakk ryggen på lugaren. Middagen ble inntatt i de meget støyende omgivelsene på hotellet.

Hele neste dag var til fri disposisjon. Mange valgte en båttur på «River Liffey», og turen var fin den, men noe ødelagt av guiden som var mer «stand-up» enn guide. Noen valgte shopping og andre første sjappa igjen. Kl 1820 hentet bussen oss og turen gikk til «Merry Plougboy». Her fikk vi servert nydelig middag, supre musikere og en fantastisk riverdansopptreden. Best ever!

Eva ble hentet opp til scenen fordi hun ikke var helt synkron mht klapping. Hun fikk caps og dvd, i tillegg til stor jubel. For egen del vil jeg nok si at dette var turens desiderte høydepunkt.

Torsdag 7.sept var turens siste dag. Etter frokost reiste vi til «Guinness Storehouse». Her var vandring på egenhånd gjennom en fantastisk utstilling, smaksprøver underveis og en god pint i panoramabaren i anleggets øverste etasje før vi til slutt spiste nydelig lønsj i «The 1837 Restaurant».

Etter lønsjen kjørte vi buss til «Kilmainham Goal Museum». Her fikk vi en grundig og grusom  beretning om Irlands frihetskamp og om fengselets grusomme historie fra slutten av syttenhundretallet og fram til 1924, hvor fengslet ble avviklet og senere tatt i bruk som museum. Turens desidert sterkest fortelling!! Etter denne sterke opplevelsen var det godt å komme tilbake til hotellet for å få seg litt tid til ettertanke.

Siste kveld med gjengen ble på en super restaurant som het «Trocadero». Nydelig mat og hyggelig betjening.

Hjemreisen starter. Frokost på hotellet og for noen ble det lønsj på «The Church». Vår dyktige bussjåfør, Jean, tok oss trygt ut til flyplassen og her møtte vi turens nedtur. Innsjekkingsrutinene til Norwegian var under enhver kritikk. En person i skranken og automater som funket som blinklys, på-av-på-av. Vår fordel var at flyet ikke hadde så mange andre passasjerer enn oss. Ventet nesten en halv time i gate, uten info, men til slutt satte vi nesen mot Gardermoen og servicen om bord var upåklagelig. Ved ankomst måtte vi gjennom passkontrollen, så nå ble vandringen ekstra lang, gjennom korridorer så lange at man kunne se at jorden var rund.

Bagasjen kom, snadder ble innkjøpt, toller så vi ikke, bussen sto klar og så var vi på vei mot Tønsberg. Olav takket Anne for turen på en glimrende måte. Han hadde fått hjelp av Grethe S til å skrive et veldig fint dikt.

Anne takket for oppdraget og plutselig så var vi ved Tollboden. Som alltid, så fort bussen hadde stanset så var det full evakuering. Alle hastet hver til sitt, noen ropte «takk for turen», mens andre ryddet opp i feil bagasje og mange virret rundt for å finne de som skulle hente dem. Alt dette uten ei sur mine.

Alle returnerte friske og raske, og det er ikke gitt for en gjeng med en gjennomsnittsalder som nærmer seg 80 år.

Tusen, tusen takk til Olav, vi gleder oss allerede til neste tur!

Ref

Tore S