Så var vi endelig på tur igjen, noe som de fleste av oss hadde gledet seg til i ett år.

At vi måtte ta nattbussen til Gardermoen gjorde liksom ingen ting, for alle var giret for tur og det var jo fullt mulig å ta seg en liten dupp på veien inn.

Vår eminente guide, Martin kom på bussen ved Skøyen.

Innsjekkingen på Gardermoen gikk meget greit, men det må jo bemerkes at det er litt svakt av Aasbø, med dagens teknologi, at de ikke klarte å få plassert parene ved siden av hverandre.

Ventingen på Gardermoen og flyturen til Brussel var så tidlig på døgnet at alt foregikk i den største tørke. Fru Olsen kom også med.

Flybyttet i Brussel gikk jo også greit, kort vei til gaten.

Flyturen til Lyon gikk også meget greit og her ble det tid til en GT før landing, men det ble jo litt vandring på flyplassen denne gangen også, kanskje en trekvart Frankfurt.

Turens nedtur var bussen som skulle ta oss en rundtur i Lyon, før den skulle frakte oss til skipet, den var ikke egnet for et slikt oppdrag. Den hadde rett og slett ikke plass til all bagasjen, hvilket resulterte i at vi måtte ha mye bagasje inne i bussen. Området ved den bakre døren ble fylt opp med kofferter og så åpnet sjåføren dørene og alt falt ut på fortauet. Heldigvis sto vi stille.

Det var jo også «bra» at ikke alle hadde fått koffertene sine.

Personlig så vil jeg tro at denne bussen var såpass gammel at den kan ha vært brukt som arbeidsbil mellom Vivestad og Kaldnes. Mikrofon og høyttalere var ikke funnet opp.

Lønsjen ble for de fleste av oss inntatt i hyggelige omgivelser på «Halles de PaulBocuse». Mens vi spiste så hadde bussjåføren fraktet all bagasje til skipet.

Mottagelsen på «Rhone Princess» var glimrende. Vi ble møtt av en besetning som fra første øyeblikk, til vi gikk i land, gjorde alt for at vi skulle få et supert opphold, og slik ble det.

Vi fikk tildelt bord i en egen avdeling i spisesalen, men det var fullt mulig å veksle mellom bordene.

Etter middagen så tok det ikke lang tid før gjengen begynte å trekke mot lugarene. Det var godt å komme til køys etter en lang dags ferd mot natt.

Det var mange forventningsfulle og blide deltagere i frokostsalen første dag, alle mer eller mindre klare for dagens strabaser.

Dagens og kveldens program ble bønnhørlig annonsert om bord, og det var fetteren til Durek som sto for det meste av dette, og hans engelsk var ikke all verden, men hyggelig var han.

Martin tok oss (de) med på mange vandreturer og for egen del vil jeg bemerke at interessen for gråbrune bygninger, trange gater, bratte trapper, gamle kirker og langt mellom vannhullene er sterkt dalende. Men for all del, til dere som er opptatt av meter pr sekund og høydemeter, så respekterer jeg det. Men dere skal vite at vi som ble igjen om bord hadde mange kjempekoselige pratestunder (noe som var umulig om kveldene) og baren åpnet jo tross alt kl 1000, og det skal respekteres. Igjen for egen del, så må jeg jo også si at isjiasen og en gryende Korona gjorde sitt til at jeg ble om bord.

Måltidene var helt spesielle, men fransk kvalitet og presisjon og alltid tilhørende nydelig viner. Porsjonene virke ikke store, men det ble alltid nok og vel så det. Vi spiste mye rart, men alt var meget velsmakende. Vi spiste lysing og torsk, vi spiste lam, kanin, and og vaktel. Tror også at vi var borti fjesing og grevling, men er ikke helt sikker her. Den siste middagen var helt spesiell. Nydelig pølsevariasjoner med dijonsennep og reven pepperrot til forrett og kylling og chips til hovedrett. Her snakker vi kylling, helstekt kylling på størrels

med en trost.

Turene på elva var kjempefine, med nydelig natur og spennende sluser. Den største slusa, på 23 m, var verdens største inn til ei i Portugal tok over, og den er 35 m. Turen opp til Macon gikk på elva Saone og her passerte vi den moderne delen av Lyon, og de som hadde tegnet disse bygningene måtte ha røyket sopp.

Om kveldene var det «underholdning» av ymse kvalitet og mange lot seg rive med. Noen danset så voldsomt at de neste dag måtte oppsøke fysio, god å ha

med egen, ikke sant Vibeke? Når vi så aktiviteten på gulvet, så var det nok noen som bommet litt på egen alder, ikke 18 men 81. Arnulfs karaoke var glimrende og shantykoret, med Finn i spissen, høstet stor applaus. (De fleste av gjestene hadde gått på land.) Arkene med karikaturer, kaker og bygninger var også meget populære, men det ble registrert mye juks her.

Vi fikk et interessant foredrag om elva Rhone, om hvilken økonomisk betydning den har for områdene den renner gjennom. 45% til vanning, 25% til elektrisitet, 20% til drikkevann og kun 10% til transport, alt dette var ukjent for meg.

Sammenlignet med turen som vi for noen år siden hadde på Rhinen, så ble den en liten nedtur her. Vi kunne ikke bruke det flotte soldekket på grunn av for sterk vind. «Mistralen» er sterk og konstant i denne delen av Frankrike på denne årstiden.

Under en av kosestundene i salongen fikk Olav en dag veltet et glass med «Sex on the Beach», så her ble det «Sex on the Table». Det verste for Olav kommer nok likevel til å bli at Anne Britt la merke til utmerkede kvaliteter med vaskefilla.

Alle hyggelig stunder kommer til en ende, så plutselig hadde tiden kommet for å sette nesa mot nord. Oppgradert buss og menneskelig tid gjorde sitt til at dette ble behagelig, og plutselig så var vi på Gardermoen. Aasbø tok oss trygt til Tønsberg og som alltid er det full evakuering ved ankomst Tollboden. Alle leter etter transportmiddel og alle lengter tross alt hjem.

At 54 deltagere med en gjennomsnittsalder på nesten 80 år kan gjennomfør en slik tur nesten uten uhell er ikke gitt. Ett lit kutt og litt Korona må vi nesten ba

med en trost.

Turene på elva var kjempefine, med nydelig natur og spennende sluser. Den største slusa, på 23 m, var verdens største inn til ei i Portugal tok over, og den er 35 m. Turen opp til Macon gikk på elva Saone og her passerte vi den moderne delen av Lyon, og de som hadde tegnet disse bygningene måtte ha røyket sopp.

Om kveldene var det «underholdning» av ymse kvalitet og mange lot seg rive med. Noen danset så voldsomt at de neste dag måtte oppsøke fysio, god å ha

med egen, ikke sant Vibeke? Når vi så aktiviteten på gulvet, så var det nok noen som bommet litt på egen alder, ikke 18 men 81. Arnulfs karaoke var glimrende og shantykoret, med Finn i spissen, høstet stor applaus. (De fleste av gjestene hadde gått på land.) Arkene med karikaturer, kaker og bygninger var også meget populære, men det ble registrert mye juks her.

Vi fikk et interessant foredrag om elva Rhone, om hvilken økonomisk betydning den har for områdene den renner gjennom. 45% til vanning, 25% til elektrisitet, 20% til drikkevann og kun 10% til transport, alt dette var ukjent for meg.

Sammenlignet med turen som vi for noen år siden hadde på Rhinen, så ble den en liten nedtur her. Vi kunne ikke bruke det flotte soldekket på grunn av for sterk vind. «Mistralen» er sterk og konstant i denne delen av Frankrike på denne årstiden.

Under en av kosestundene i salongen fikk Olav en dag veltet et glass med «Sex on the Beach», så her ble det «Sex on the Table». Det verste for Olav kommer nok likevel til å bli at Anne Britt la merke til utmerkede kvaliteter med vaskefilla.

Alle hyggelig stunder kommer til en ende, så plutselig hadde tiden kommet for å sette nesa mot nord. Oppgradert buss og menneskelig tid gjorde sitt til at dette ble behagelig, og plutselig så var vi på Gardermoen. Aasbø tok oss trygt til Tønsberg og som alltid er det full evakuering ved ankomst Tollboden. Alle leter etter transportmiddel og alle lengter tross alt hjem.

At 54 deltagere med en gjennomsnittsalder på nesten 80 år kan gjennomfør en slik tur nesten uten uhell er ikke gitt. Ett lit kutt og litt Korona må vi nesten bare regne med.

Olav: Igjen, tusen tusen takk for en glimrende tur, vi er klare for mer.

:o)

Ref

Tore S