Tønsberg Sjømannsforening
Referat fra spiseaften den 24. Oktober 2024.
Etter seks slag på skipsklokken ønsket viseformann Per Sverre Nielsen, i formann Pers fravær, 90 medlemmer velkommen, et antall som var 10 flere enn påmeldt. Viseformann Per presiserte at vi må skjerpe oss betydelig og overholde Olavs innstendige oppfordring om å overholde påmeldingsfristen og ikke minst melde seg på og ikke bare komme. Det var dog gledelig at så mange hadde kommet. En spesiell hilsen til æresmedlemmene Driftssjef Sigmund Opthun, Maskinsjef Olav Nilsen, Maskinsjef Ole Jacob Olsen, Maskinist Svenn Olav Andreassen og Kjøkkensjef Gunnar H. Andersen. Et spesielt velkommen til kveldens foredragsholder Erling Melsom og hans ektefelle.
Tre medlemmer som var til stede på sitt første møte, Dag Erik Andersen, Jan Hektoen og Trond Vidar Jensen presenterte seg og ble ønsket velkommen.
Viseformann refererte en medlemssøknad fra Ragnhild Jenny Kristiansen, Torød, født 1946. Søknaden vil innvoteres på neste møte.
Videre leste Viseformann takkekort fra Ole Jacob Olsen i samband med 90 års dag. Sigmund Opthun ble samtidig gratulert med sin nylig avholdte fødselsdag.
Så slapp Erling Melsom til med sitt foredrag: » Pol III og dødskampen i ytre Oslofjord.>> Her et utdrag av hans foredrag:
Hvalbåten «<Pol 3» oppdaget sent på kvelden 8. april, i tussmørket, at fremmede marinefartøyer med slukkede lanterner og uten flagg seilte innover Oslofjorden. Hvalbåten var rekvirert av Den Norske Marine høsten 1939. Befalende kaptein var Leif Welding Olsen. Han anropte flaggskipet, krysseren «<Blücher», som fortsatte innover. Torpedojageren <<Albatros>> gikk, etter ordre fra Admiral Kummetz, mot «Pol 3» som avfyrte varselskudd og sendte opp signalraketter: 2 røde og en hvit. Dette betød «fremmede skip trenger seg innover fjorden». Varselet ble oppfattet av Rauer Fort og Bolærne Fort som varslet videre. Torpedojageren åpnet ild med kanonene og den lille hvalbåten ble gjennomhullet. L W Olsen ble sterkt skadet med stort blodtap. Før han ble skutt i benet og omkom hadde han varslet Ytre Oslofjord Sjøforsvar på Haugar. Sistnevnte varslet så Oscarsborg, slik at Krupp-kanonene kunne gi <<Blücher» en varm velkomst med 2 skudd fra Oscarsborg hovedbatteri. De to skuddene var fulltreffere og påførte skipet betydelige skader. «Blücher» seg videre innover og snart ble det avfyrt 2 torpedoer fra det hemmelige underjordiske torpedorommet på Nordre Kaholmen. Disse var også fulltreffere med det resultat at krysseren tok inn vann, det brant, der var eksplosjoner, roret låste seg og dampkjeler og turbiner fungerte ikke. Hun begynte å synke. Der, ved Askholmen, ligger hun fortsatt på bunnen (80m).
Det hele var et helvete og et inferno: olje på sjøen brant, soldater kunne ikke svømme og druknet, mange frøs i hjel da det kun var 2 grader i sjøen. Man observerte at tyske soldater sto på bunnen av det kantrede skipet idet det sank syngende «Deutschland, Deutschland über alles…>>
Man antar at 567 av mannskapet og 400 soldater omkom.
Kaptein Woldag på krysseren ville gå ned med skipet, men ble hindret. Admiral Kummetz hindret kaptein Woldag også i å skyte seg da de kom på land. Et par dager etter måtte Kaptein Woldag fly til Berlin for å rapportere til Hitler. Sikkert ingen koseprat. På vei tilbake til Norge falt flyet ned i Østfold og alle ombord omkom.
Vel, «Pol 3>’s innsats, med Kaptein Welding Olsen og hans mannskap, førte til at Nazistene ble 30 timer forsinket og ikke fikk tak i Norges Banks gullbeholdning (50 tonn). Det ble fraktet ut på 26 lastebiler, den siste bilen forlot Norges Bank nordover mot Lillehammer idet tyske soldater marsjerte nedover Karl Johan. Gullet ble så fraktet med tre britiske orlogsfartøy over til Storbritannia og i sikkerhet.
Det tok tid etter krigen før Birger Eriksen og Leif Welding Olsen ble erklært for krigshelter, men de ble da til slutt tildelt krigsmedaljene. Også deres mannskaper fortjener stor takk og ære. B Eriksen og L W Olsen druntet ikke, de tok spontant beslutningene om å verne sitt Norge uten å tvile.
Leif Welding Olsen var den første nordmann som falt i kamp mot den tyske invasjonsstyrken 8. april 1940.
Viseformann Per takket Erling Melsom med vårt tradisjonelle aquavitglass for et meget interessant og godt fortalt foredrag.
Så dagens servering, nydelig mat: Flesk og Duppe.
Tore Simonsen takket for maten. Han fikk frem betjeningen og roste dem for nydelig mat, godt stekt flesk og hyggelig og rask servering og for å ha tatt godt vare på de som bare datt innom. Han minnet på den måten at påmeldingsplikten og fristen MÅ overholdes. Det er ikke bare å gå feil og sette seg ned fordi det var neon kjente der. Tore fortalt i kjent still to fornøyelige og morsomme historier og oppfordret andre til å bidra.
Så Shantykorets tur. 3 shanties: Skomvær – valsen, Sacramento og Kaldnesferja. Den siste et hyggelig nytt bekjentskap. Den hører vi mer en gjerne mere til.
Viseformann Per avslutte med å takk for en hyggelig aften og minnet om lørdagskaffen.
Neste møte 11. november.
Møte hevet kl.21.35 SRÅ 26.10.24