Stockholm-tur 26.-28. aug. 2016

Her passerer vi Nordiska Museet og Vasamuseet i aftensol.

Allerede kl 0830 startet turen fra Tollboden. Rutebilen med Eivind som sjåfør og Nina som reiseleder tok oss, 47 forventningsfulle deltagere, til fergeterminalen i Sandefjord.
Nytt av året var at vi hadde invitert vår bedre halvdel med på turen, det var så vellykket at det må vi regne med har kommet for å bli.
Vi gikk om bord i «Oslofjord» og fikk en nydelig frokost. Noen var redde for sjøsyke, men havet lå flatt og solen skinte, så turen til Strømstad gikk smertefritt. Proviant for turen ble også kjøpt inn, man vet jo aldri hva man blir utsatt for.
Det skulle vise seg at sjåføren vår, Eivind var en trivelig fyr og hadde en kjørestil som var trygg og beroligende. Reiseleder Nina var meget godt forberedt til turen, hun kom med ujevne mellomrom på høyttaleren med nyttig informasjon, artige innspill og gode historier til ettertanke. Hun var den perfekte reiseleder.
Det var mange som var skeptiske til den lange rutebilturen, men allerede her kan jeg fortelle at skepsisen var ubegrunnet, og jeg hørte ingen klager i etterkant.
Første stopp var Trollhettan. Her gikk vi om bord i «Elfkungen» og fikk servert lunsjen vår, samtidig som vi fikk en sjarmerende tur på Trollhettan Kanal, vi fikk til og med en tur i slusene.
Etter en enkel, men velsmakende lunsj, så fikk vi servert desserten på rutebilen. Det var Ann Kristin og Rolf som hadde gjort innkjøp og forberedelser til en velsmakende Irish Coffee, så dette var også sterkt medvirkende til en behagelig tur til Stockholm. Rett før ankomst ble det også servert en liten aperitiff før middagen. Sponset av Marthe og Eigil og Vera og undertegnede, så formen var fin og humøret på topp da vi sjekket inn på Quality Hotel Globe. Middagen ble sen, var enkel og god, og det var særs deilig å falle til ro på en meget fin lugar. Det var tropetemperatur denne dagen, og vi var oppe i 31 grader og strålende solskinn.
Frokosten på hotellet var meget god og snart var vi klare for dagens aktiviteter. Først på programmet var et besøk i Vasamuseet. For å si det litt forsiktig, så var dette en mektig opplevelse, og særlig for en som ikke hadde annen kunnskap om Vasa, enn om knekkebrødet var grovt eller fint. Ettermiddagen var til fri benyttelse, men de fleste ble nok værende en stund i Djurgården med alle dens attraksjoner, og mange avsluttet nok ettermiddagen i Gamla Stan. Noen av oss fikk servert en aldeles nydelig lunsj ved Nobeltorget.
Klokken 1845 ble vi kjørt til båten som skulle ta oss med på Skjærgårdscruise. Denne turen ble todelt. Betjeningen, selve turen og maten var meget bra, men sikkerheten om bord var fraværende. Har skrevet eget brev til Dag Aasbø om dette, og alle deltagerne har fått kopi. Hvis sikkerheten om bord skulle vært ivaretatt, ja så måtte antall passasjerer vært redusert til det halve. Ved en alvorlig hendelse her kunne vi lett ha fått en katastrofe i Stockholms skjærgård. Heldig vis gikk alt greit, og en fornøyd, men sliten gjeng, ankom hotellet i god tid før midnatt.
Etter en god natts søvn og en god frokost, så var vi klare for hjemturen, nå i litt gråvær og antydning til regn. Vi trang ikke mer finvær nå.
Vi satte kursen for Alsters Herregård, der fikk vi lunsj. Denne herregården lå praktfullt til inne i en park og er fødestedet til en av Sveriges store forfattere, Gustaf Frøding.
Turen fortsatte mot grensen, denne gangen via Tøcksfors og kjøttmarkedene der. Det var nok mange om bord i rutebilen som fikk rykninger i «harryfoten» nå etter hvert. Mange bæreposer ble slept om bord, og heldig vis for rutebilens påkjenning, så var Systembolaget stengt, det var søndag.
Da grensen ble passert på denne turen, så var det en merkelig, men godt synlig rolighet om bord, det skyldes helt sikkert at det hadde tæret voldsomt på godsakene som ble kjøpt på fergen på veien bortover. Det er lov å kose seg.
På oppfordring fra Eivind og Nina så dro Arne Johan & Co en Shanty også. Meget bra!
Det var stor trafikk og mange ventende biler i Moss, og da er det greit å ha en dyktig sjåfør som hadde bestilt prioritet for hjemturen.
Klokken 1930 var vi vel framme på Tollboden. Turen hadde gått uten noen som helst form for uhell eller sykdom, og det er ikke gitt i vår aldersgruppe.
Når dørene på rutebilen åpnes, ja så blir det alltid sprett uorden og vi får en tilnærmet evakueringssituasjon. De fleste fikk sagt takk for turen til hverandre før de dro videre hjem.
Uten å ta munne for full, så vil jeg til slutt, på vegne av alle sammen få takk Olav for den store jobben han har gjort i forberedelsen til denne supre turen. Tusen takk Olav!
Konseptet har ganske sikkert kommet for å bli, og mange har allerede begynt å glede seg til neste tur.
Ref.Tore Simonsen