Høstturen til Holland 2021.
Onsdag 15.september kl 1130 startet turen vår fra Tollboden, og første etappe gikk til «Color Magic» i Oslo. 39 stykker av oss, pluss bussjåfør og reiseleder, var klin klare for tur.
Foreningens formann og min kone mener at jeg skal skriv buss og ikke rutebil, og sånn blir det.
Det er ikke for drøyt å si at vi alle lengtet etter noe med «oppovermunn», vi har vært sulteforet på hyggelige opplevelser altfor lenge nå. Turen innover gikk for så vidt greit, men vi forsto tidlig at vår eminente bussjåfør, Njål Håkon, ikke var helt fornøyd med bussen, det var en alarm han ikke fikk kvitert ut. Nå må det også raskt nevnes at vi også i år hadde fått Nina som reiseleder, hun er et funn og er vårt klare førstevalg!
Ombordstigningen forløp smertefritt, og de fleste av oss fant en plass på dekk 15 hvor vi inntok en enkel lunsj og fulgte ferden sørover i Oslofjorden.
Slappen ble selvfølgelig besøkt og noen fikk kanskje en ryggstrekk før middagen ble servert, som denne gangen var middagsbuffet og som alltid medfører forspisning. Noen av oss forsøkte oss med en tynne en i baren akterut på dekk 7, men her ble saksofonen noe skarp. Det var godt å komme på lugaren.
Torsdag 16. ankom vi litt forsinket til Kiel, frokosten var unnagjort og vi var klare for å komme oss sørover. Nå viste det seg at Njål Håkon hadde kjempet med den nevnte alarmen, men den gav seg ikke, og jammen så hadde Aasbø Travel skaffet ny buss som sto og ventet på oss i Kiel, dette var imponerende. Turen sørover startet, historiene satt løst og vi kjørte på hyggelige «småveier» helt fram til Bremerhaven. Forfriskninger ble det også servert på bussen og lunsjen ble inntatt i enkle omgivelser, det var snitzel med nydelig soppsaus. Vel framme i Bremerhaven besøkte noen Sjøfartsmuseet, mens andre sjekket inn på hotellet. Personlig så var jeg plaget av isjas, så jeg sendt Vera på museum. Høydepunktene der var øl, en eikestokk og en hvalbåt, hvis jeg forsto det riktig. Hotellet var nyoppusset med nydelige rom og middagen inntok vi tvers over gaten i restauranten Theater Platz. Her kunne vi velg hva vi skulle spise ut fra en meny, hvor vi satte et kryss ved det vi ville ha, alt var på tysk, så dette ble spennende og noen måtte få hjelp av Sonja. Alt sammen smakte godt.
Fredag 17. satte vi kursen mot Pormerend (en liten trivelig by rett nord for Amsterdam) og etter en kort fergetur over Weser kom vi raskt inn i Holland. Vi fikk straks mange sterke inntrykk av hvordan dette landet er oppbygd, med både sluser, kanaler og dijker. Det er enkelt å være enig i utsagnet om at Gud skapte verden, mens hollenderne skapte Holland. Vår første forfriskning på utsiden av bussen inntok vi på enorme Zuiderzeedemningen, 3,5 mil lang, og det var litt synd at sikten var litt redusert, men det i glasset smakte godt. Lunsjen ble inntatt i idylliske omgivelser på restaurant «T Haven Gat» i Volendam. Nydelig Clubsandwich. På vei til hotellet var vi innom ei oste-/treskosjapp. Igjen var det godt å få seg en lugar og middagen ble servert på hotellet. Denne gangen var det en treretters med kjøtt som hovedrett.
Lørdag 18. reiser vi til Den Haag og på veien dit besøker vi Panorama og ser på Mesdags 360-graders maleri. Helt fantastisk! Vi får etter hvert besøk i bussen av en svensk guide som heter Per Anders og han guider oss rundt i Haag og viser oss alle de berømte og gedigne bygningene som denne byen har, og ikke begriper jeg hvordan Njål Håkon får denne store bussen rundt i de til dels trange gatene, han må ha hatt taubåt. Besøket på Delftfabrikken var meget interessant, men jeg tror ikke det ble den store handelen, de fleste av oss mangler vel skapplass. Besøket på Sjømannskirken i Rotterdam er alltid hyggelig, og hun som tok i mot oss sang nydelig; «Har du fyr» av Ola Bremnes. Litt kjipt var det at de ikke hadde nok vafler til oss, de var tross alt betalt for. Men skitt æv. Felles middag på hotellet, og denne gangen fikk vi servert laks.
Søndag 19. er dagen for Amsterdam. Igjen er vi meget heldig med guide, det er Knut som først guider oss fra bussen og deretter i elvebåt på kanalene. Kapteinen på elvebåten vår heter Antonio og er litt av en blåser. Han styrer ikke bare egen båt, men hjelper mange av de andre også. Det var også litt spesielt å kjøre forbi operaen der vår egen Lise Davidsen sang i 2015. Båtturen avsluttes ved Anne Franks hus, og vi spaserer til lunsjsjappa. Noen av oss inntok lunsjen på fortauet, og det er et under at ingen ble kjørt i hjel her. Også her fikk vi servert Clubsandwich, nydelig, men altfor store porsjoner. Vi har besøkt Anne Franks hus før ombyggingen, og vi synes at det var sterkere før, litt mye turistifisert nå. Etter en lang og meget innholdsrik dag i Amsterdam så var det igjen godt å komme tilbake på hotellet. Denne kvelden fikk vi servert kylling. Den største høna Gunnar Fadum hadde sett, sa han.
Mandag 20. satte vi kursen nordover mot Flensburg. Det ble en meget tidlig frokost, så noen av oss smurte niste. Med supre veier og forfriskninger på bussen gikk det radig av sted. Lunsjen var denne gangen Lasagne, og nord for Hamburg var det igjen tid for forfriskninger på utsiden av bussen. Noen hadde funnet ut at vi skulle på en handletur før vi kjørte til hotellet, og det ble litt hektisk for noen av oss. Veldig kort tid på hotellet før vi måtte gå til restauranten «Dubrovnic» for middag. Nok en gang nydelig mat i trivelige omgivelser, men noe i overkant store porsjoner. Siste kveld med gjengen og tidlig til køys.
Tirsdag 21. kjørte vi direkte til Hirtshals, skulle hatt en stopp, men det ble litt regnvær og litt knapt med tid, så turen gikk direkte. Med fortsatt gode historier og litt forfriskninger var ikke dette ett problem. Ombordstigningen i «Superspeed 2» gikk ordnet og greit og vi forsynte oss fra en nydelig lunsjbuffet. Kl 1630 ankom vi Larvik og turen til Tønsberg gikk like trygt og mykt som den hadde gjort under hele turen.
En meget stor takk til Njål Håkon for super kjøring (210 mil) og til Nina for super guiding og som alltid har noe på lager. Det være seg info om plassene vi passerte, bingo, musikkquiz og mye annet. En stor takk til Olav også, for glimrende tilrettelegging. Det er heller ikke gitt at en såpass krevende tur går helt uten uhell av noe som helst slag. Sprek gjeng med en gjennomsnittsalder på 77,4 år.
Så helt til slutt, også en stor takk til alle oss som var med, en meget trivelig gjeng, og Olav er i full gang med planlegging av ny tur høsten 2022.
