Krigsseilerne hedres med egen hjemmeside

I museet: Inge Thorstensen og Leiv Per Olsen sammen med de to ansvarlige for Krigsseilerregisteret Simen Zernichow og Thorbjørn Solberg Andersen.

Krigsseilernes innsats under 2. verdenskrig blir av mange fremhevet som Norges viktigste bidrag til 2. verdenskrig. Men da de kom hjem til Norge etter krigen mottok de ingen offentlig anerkjennelse. Oppspart hyre ble beslaglagt.
Først i 1972 bevilget Stortinget en ex-gratia utbetaling.
I 1980 ble så endelig krisgseilernes innsats fullt ut akseptert ved at Kong Olav avduket krigsseilermonumentet ute på Bygdøy. Han sa i den forbindelse bl. a: «Jeg finner det naturlig ved en anledning som denne å gi uttrykk for dyp takknemlighet og den største beundring for hva våre krigsseilere – sivile som militære – ydet under krigen.
– De levet under de største fysiske og psykiske påkjenninger, og enten de var på vakt eller hadde frivakt, var deres oppholdssted nødvendigvis det fartøy som fienden søkte å senke».
Blant ca. 35 000 krigsseilere omkom ca. 3 700 ved krigshandlinger. 473 skip gikk tapt. Hver annen krigsseiler opplevde torpederinger, mange flere ganger. Men også andre farer slik som bombing, beskytning og minelegning bidro til en utrygg tilværelse. Mange ble skadet både fysisk og psykisk, og i senere år kom ettervirkningene.
Fra Tønsberg-området (Nøtterøy- Sem-, Tønsberg- og Tjøme kommuner) omkom hele 380 krigsseilere i krigshandlinger. 48 Tønsberg-registrerte fartøyer forliste. Tønsberg Sjømannsforening har hedret de omkomne krigsseilerne og forliste skip med egen permanent utstilling i sitt Sjøfartshistoriske Senter.
Ifølge Sir Winston Churchill var norske sjøfolk i handelsflåten i den annen verdenskrig verd mer enn en million soldater. Hans transportminister Sir Philip Noel-Baker sa det enda klarere: «Norske sjøfolk var helt avgjørende for at de allierte vant krigen. We couldn’t have sent our Spitfires into the sky. Flyene ville stått på bakken uten drivstoff fra norske tankskip som fraktet 40 % av brennstoffet til Storbritania. Norske sjøfolk var en forutsetning for at London ikke falt».
I 2014 tok Samlerhuset initiativ til Krigsseilerregisteret og oppfordret til en nasjonal dugnad for å dokumentere krigsseilerne. Det ble lansert 19. januar 2016 og er et nasjonalt, digitalt register som dokumenterer krigsseilernes historie. Målsetningen til Krigsseilerregisteret er at krigsseilernes historie ikke glemmes, men lever videre i fremtidige generasjoner og muliggjør dokumentasjon, forskning og formidling. Krigsseilerregisteret drives av Norsk Senter for Krigsseilerhistorie ved Stiftelsen Arkivet i Kristiansand og er etablert i samarbeid med Lillesand Sjømannsforening og mange andre sjømannsforeninger i hele Norge.
Tønsberg Sjømannsforening deltar nå med 6 medlemmer i dette arbeidet, som består i å overføre hver enkelt sjømanns dokumenter fra Riksarkivets Digitalarkiv til en mal, som fullført overføres til krigsseilerregisterets format for tilgang på internett for alle.
Ettersom dette er et omfattende arbeid, ble det den 10. januar avholdt et seminar i Tønsberg Sjømannsforening for å sikre korrekt informasjon i registeret. Seminaret ble ledet av Simen Zernichow, Stiftelsen Arkivet (Historiker/prosjektkoordinator) med assistanse av Thorbjørn Solberg Andersen, Lillesand Sjømannsforening (Koordinator for sjømannsforeningene m.m), Leiv Per Olsen, Lillesand Sjømann Sjømannsforening (instruktør) og Inge Thorstensen, Tønsberg sjømannsforening (Lokal koordinator)
Pr 16. jan. er 15 000 krigsseilere med sin historie på plass i det nye krigsseileregisteret.no.