Foto over og under: TSS

Dette skulle bli en tur i Thorstein Gjermundrøds ånd, og klokken 0830 hadde 34 forventningsfulle medlemmer møtt opp utenfor Tollboden.

Turen var tilrettelagt av Olav Nilsen og arrangert av UNIBUSS / TUR ved Trond Terjesen.

Vi ble ønsket velkommen om bord i bussen av Trond, og vi satte kursen for Sandefjord.

Vi tok ”Color Viking” til Strømstad, og om bord fikk vi servert nydelig formiddagsbuffe. Her ble det også god anledning til å etterfylle hver enkelts lager av godsaker. Kan vel ha tæret på lagrene etter en super sommer. Praten gikk meget godt allerede på bussen mot Sandefjord og før Strømstad så var det mange som allerede var ferdige både lossing og lasting i Gøteborg og langt på vei tilbake til Philipinene. Som tidligere nevnt så skulle dette være en tur helt og holdent i Thorsteins ånd, her skulle latter og gode historier være fremtredende. Turen ble jo også sponset ved bruk av avkastningen på Thorsteins rause minnefond.

Værmeldingen ble selvfølgelig nøye vurdert før avgang Sandefjord, men det var ingen som fant det uforsvarlig å kaste loss for Strømstad. Det skulle også vise seg at meldingen holdt stikk og ingen sjøsyke ble observert, selv ikke blant landkrabbene i gruppen.

Vel framme i Strømstad gikk vi igjen om bord i bussen til Trond, og det var ingen som fikk problemer med immigrasjonsmyndighetene, så nå var det bare å sette kursen for Gøteborg.

Første stopp i Gøteborg var den moderne Ro-rokaia. Her ble vi geleidet rundt av Port Captain Michael Vejdebring fra Wallenius Wilhelsens, pluss en kollega, og begge hadde lang fartstid både på sjø og land, og var meget gode representanter for bedriften.

For egen del (og mange andres) må jeg nok gi uttrykk for at de fleste kaiområdene var et trist skue. Her bar det helt tydelig preg av nedgangstider, eller i det minste endrede logistikkmønster. Noen områder bar preg av stor aktivitet, mens andre bar preg av fordoms storheter og nå direkte forfall. Dette var nok en trist observasjon for alle de i bussen som hadde vært med på storhetstiden i Gøteborg havn. Våre guider bar også helt tydelig preg av resesjonen i havnen.

Etter turen i havneområdet tok Trond oss til Volvomuseet. Her fikk vi et meget godt og informativt innblikk i Volvos historie. Det var mange blanke øyne å observere her mens vi gikk langs både PVèr og Amazoner. Det skal vel heller ikke her stikkes under en stol at giganten Volvo har hatt bedre tider enn de har i dag. Regnskurene begynte å gjøre seg gjeldende, men Trond sørget alltid for å kjøre oss helt til døren.

Etter en til dels lang dag på farta, så havnet vi til slutt på hotellet vårt som var Quality Hotel Panorama. Nydelig beliggende på en høyde over byen.

Etter litt tid for oss selv, så fikk vi servert middag kl 1930. I forkant av denne så var det nok noen av oss som også fikk tid til en liten appretiff før middagen. God mat med ”noggo attåt” fikk vi servert, og praten gikk livlig rundt bordene, og det var vel ikke en liten avkrok i verden som ikke ble drøftet og kommentert. Etter hvert så merket jo flere av oss at dagen hadde vært både lang, krevende og innholdsrik, og Kveldsnytt nærmet seg med stormskritt. Det var godt å komme seg til køys, selv om lugarene var meget varme.

Etter en solid frokost kjørte vi til Gøteborg Sjøfartsmuseum. På vei inn skulle gjengen fotograferes ute på plenen, og her var det noen som dro i gang en shanty til stor forundring og fornøyelse for de forbipasserende. Det er meget krevende å slippe en gjeng som oss inn i et museum. Her kan vi fort bli dyttet inn i en krok og bli plassert der med et informasjonsskilt foran oss. Heldigvis kom alle seg ut igjen. Det var guiden Tilla som tok oss rundt i museet, og hun var både kunnskapsrik og sjarmerende, og som takk for hjelpen fikk hun en ny shanty avsunget. Dette hadde hun aldri før opplevd, og hun spurte om vi ikke kunne komme tilbake for å synge for gjestene ved museet. Kanskje noen får seg en bijobb her. (Hva sier dere Finn-Aage og Arne?) Det var mye ved museet som falt i smak for gjengen, og særlig fartøyssimulatoren var populær. Mange tips for vår forestående modernisering av eget museum ble plukket opp. Vi var enige om at vi må kjøpe Thonhotellet for å få mer plass.

Så ble det tid for lunsj, og nå tok Trond oss til barken ”Viking”. Veien dit ned var så smal at mange av oss hadde nok kviet seg for å kjøre der med moped. Båten var i seg selv var et stolt skue og innredningen skulle vise seg å være minst like imponerende. Maten smakte godt og det var godt med noe leskende å drikke. Denne plassen kan på det sterkeste anbefales til alle som gjester Gøteborg.

Så var tiden kommet for å sette kursen for Tønsberg. Denne gangen skulle vi kjøre Svinesund og Moss – Horten. På veien oppover stoppet vi ved Systembolaget i Uddevalla. Her ble vi nærmest overfalt av en illsint svenske som skulle ha seg frabedt at Trond stengte han inne på parkeringsplassen mens han slapp oss av bussen. Det var så ille at Trond fikk en hyggelig unnskyldning fra en annen svenske på vegne av det svenske folket og kongehuset. Nei, det siste var litt overdrevet, men ikke mer enn at det passer godt inn blant alle røverhistoriene som ble fortalt på turen. Da vi nærmet oss Svinesund så ble det hel stille i bussen, de fleste begynte å angre på stoppen i Uddevalla, ingen sa ett ord før ca en kilometer etter tollstasjonen, men så gikk praten livlig videre. Vi kom med den første fergen, og klokken 1825 var vi fremme ved Tollboden. På vegne av oss alle så vil jeg gi uttrykk for at dette hadde vært en strålende tur. Vi hadde tatt godt vare på Thorsteins ønsker, han var på en måte med på turen. På vegne av de samme, så vil jeg takke Kay for initiativet til turen, for Olavs tilrettelegging og for Tronds gjennomføring. Det var meget behagelig å være med deg på tur Trond!

Vi vil ha mer av dette!

Referent: Tore Simonsen