Foto. TSS. Tidligere sjøkaptein Erik Henningsen mottar krigsminnemedaljen fra ordfører Petter Berg
I forbindelse med 70-årsdagen for frigjøringen 8. mai 1945 fikk regjeringen preget en krigsminnemedalje for utdeling til gjenlevende sivile krigsveteraner, i hele landet bare ca. 400 personer, i Tønsberg-distriktet 10.
I Tønsberg var minnemarkeringen flyttet fra minnesmerket i byen og ut til krigsminnesmerket ved Slagen kirke. Det var ordfører Petter Berg som ønsket velkommen og holdt minnetalen. Eik og Klokkeråsen skolekorps spilte og Tore Austad, en av medaljemottagerne, holdt kåseri om dagliglivet og sin innsats under krigen. Høydepunktet kom da ordføreren delte ut krigsminnemedaljene.
Blant de som mottok medalje var tidligere sjøkaptein, 91-årige, Erik Henningsen opprinnelig fra Åsgårdstrand, nå bosatt sammen med sin kone i Tønsberg. Han seilte i konvoier under det meste av krigen.
Konvoifarten var svært farefull med torpederinger, branner, forlis og mange omkomne. De som overlevde fikk etter hvert slite med mer eller mindre senskader, det såkalte krigsseilersyndromet. Deres innsats var imidlertid av stor betydning. Hele 6 prosent av matvarer og krigsutstyr samt hele 19 prosent av oljen til Storbritannia ble fraktet på norsk kjøl. Under «Battle of Britain» fraktet de opp mot 40 % av all oljen og den norske flåtens innsats ble betegnet på høyde med innsatsen til Royal Air Force.
Erik Henningsen ble født 20. mai 1924. Allerede som 15 åring dro han høsten 1939 til sjøs som dekksgutt på M/S «Stirlingville», eid av A. F. Klaveness. Men på grunn av krigen skulle det gå hele 6 år før han igjen var hjemme i Åsgårdstrand. For sin innsats mottok han krigsmedaljen med diplom undertegnet av Kong Håkon.
Erik var en dyktig kar og det varte ikke lenge før han hadde avansert til matros.
Fra slutten av 1942 til begynnelsen av 1944 hadde han et opphold i London. Her startet han på en nyopprettet styrmannsskole hvor han avsluttet med en utmerket eksamen. Men ettersom han ikke besto en synstest, begynte han likeså godt på en radioskole.
I januar 1944 mønstret Erik ombord på M/S «Norma» som telegrafist. Skipet var eid av L. Mowinkel. Etter hvert hadde synet bedret seg, og ved frigjøringen kunne han igjen få kommet seg til London og motta sitt styrmannssertifikat.
Både Eriks far og to brødre deltok i handelsflåten under 2. verdenskrig, faren på Nortraships kontor i London, de andre i konvoifarten. Alle overlevde krigen.
I oktober 1945 kom han endelig hjem til Norge, nå som styrmann/telegrafist på M/S «Lago», eid av C.T. Gogstad. I dette rederiet ble han fram til 1954. I 1947/48 gikk han på skipperskolen og etter å ha mottatt sitt skippersertifikat rykket han opp til overstyrmann (den gang betegnet som førstestyrmann).
Fra 1956 seilte han som kaptein i Leif Høegh-rederiet fram til 1984, da han pensjonerte seg. I disse 28 årene førte han hele 17 forskjellige skip.
Etter å ha tatt farvel med sjøen engasjerte Erik seg i Åsgårdstrand Sjømannsforening hvor han deltok aktivt i mange år, også flere år i styret. For sin innsats ble han utnevnt til æresmedlem
I 1959 ble han medlem i Tønsberg Sjømannsforening. Her ble han snart medlem av styret i Sjømannshjemmet, i styret for Galleriet og styremedlem i selve Sjømannsforeningen. I 2014 mottok han Tønsberg Sjømannsforenings hedersmerke med diplom for fremragende innsats gjennom mange år.
Erik er glad i sang og musikk og har i mange år deltatt i foreningens shantykor, og der synger han med den dag i dag.
