Fullt hus og mange på venteliste. Neste år vil det bli arrangert to julemøter.
Etter seks slag på skipsklokken ønsket Formann Tore Simonsen 110 medlemmer og ledsagere velkommen. Han sendte en spesiell velkomsthilsen til æresmedlemmene Sjøkaptein Finn-Aage Christoffersen , Sjøkaptein Kay O. Myhre, Maskinsjef Ole Jacob Olsen, Flykaptein Odd Cimber og Driftssjef Sigmund Opthun.
En spesiell velkommen til 1 gjest og 2 medlemmer som var på møte for første gang, Laila Valdal og Bjørn Wilhelmsen. En spesiell velkomst også til Erling Dittmann med samboer. Erling trakterte pianoet for oss. Kveldens hovedgjest Sjømannsprest Odd Rønneberg var dessverre blitt syk og hadde meldt forfall.
Formann Tore beklaget så mye at mange ikke fikk plass på årets julemøte og at køordningen med først til mølla pga. en missforståelse ikke fungerte helt etter plan
Formann Tore ga litt info før maten :
Foreningen har gitt julegave til Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen med kr. 10 000 til hver. Det ble foretatt opptak av 3 nye medlemmer:
Nils Bull Melsom, Husøy, født 1952. Tittel pensjonist
Åse Camilla Krager, Tønsberg, født 1951. Tittel Matros/Cand.mag. Svein Ditmansen, Nøtterøy, født 1944. Tittel pensjonist
Det er mottatt 2 nye medlemssøknader som slås opp på tavla.
Så reiste vi oss og sang de 3 første og 2 siste versene av ”Tønsbergsangen” før vi skålte for byen vår.
Formann Tore ga vår foredragsholder Odd Rønneberg, som var blitt syk, varme hilsninger og ønske om god bedring. I hans fravær hadde Erling Dittmann lovet å si noen ord.
Dittmann var ikke helt pigg selv da han slet med lungebetennelse. Han fortalte at han aldri hadde vært på hvalfangst eller til sjøs. Hans far var kontormann og hyrebas. Erling har mange år bak seg som politiker bl. annet som formann i skolestyret. Han husker spesielt da han engasjerte en kunstmaler til å male Slottsfjelskolen. Hvor etter skolen ente opp med en gyselig rødfarge som ble stående i mange år. Erling Dittmann avsluttet med å lese juleevangeliet.
Vi reiste oss og sang ”Deilig er jorden”
Formann takket Dittmann for de gode og varmende ordene med blomster og en flaske vin. Maten ble så servert, deilig juletallerken og karamellpudding.
Kai O. Myhre holdt tale for damene. Han leste en morsom historie spesielt for de med tenåringer i huset, de med små barn for å se hva de kan vente om noen år, og for de uten barn, for å se hva de går glipp av. Han siterte ellers fra en liten bok fra 1918 med tips hva kvinnene den gang kunne gjøre for å holde seg unge og vakre. Hvis damene skulle følge det opplegget som boken anviste så vil man i dag si det nærmet seg tortur. For eksempel. ”Hvis man røker, saa pas på alltid ikke at holde cigaretten i samme side av munden, da derved stygge folder ved mundvigene let dannes. Bid ikke i lebene”. Men Kai kunne trøste damene med at vi menn syntes våre kjære damer holder seg godt, og heldigvis eldes vi sammen med eller uten ”ansigtsmassasje”.
Avslutningsvis leste Kai et dikt av Hermann Wildenvey. Wildenwey deltok for øvrig i Tønsberg Sjømannforenings 100 års jubileum 5. desember 1946 hvor han leste flere av sine dikt. Kronprins Olav var også tilstede ved dette jubileet. Diktet ”Selma” som Kai leste begynner slik:
”Det er liten Selma. Hun er ærlig verd en sang. Det er henne som jeg elsker.
Det er Selma denne gang…..”
Vi reiste oss og skålte for damene.
Inge Thorstensen takket for maten. Han tok utgangspunk i at en sjømann omtaler sitt skip som ”HUN” – altså en dame. Han nevner noen grunner til det:
1. HUN må styres av en mann.
2. I et ubevoktet øyeblikk tar hun makten.
3. Tåler ikke overbelastning.
4. Skifter navn når hun skifter eier.
5. Er vanligvis dyr å rigge.
6. Koster mer i underhold – enn eieren hadde tenkt seg.
7. Kan trekke en mann med seg i dypet.
8. Må males og rigges før ”hun” går ut.
9. Blir med årene vanskelig å manøvrere.
Inge avsluttet talen med et men: kjære damer – her snakkes det om skipet – heldigvis. For vi menn er glad at damene våre er til – hva skulle vi gjort uten.
Betjeningen ble kalt frem og Inge overrakte Nina blomster på vegne av betjenningen som takk for nydelig mat og effektiv servering.
Så var det Shantykorets som sang tre shanties hvoretter de avsluttet med ” Skomværsvalsen”.
Nils Terje og Brit fikk overrakt blomster av Formann for sin innsats med å få koret ”på beina ” igjen.
Vi sang alle ”Jeg er så glad hver julekveld”. Deretter var det trekking under kyndig ledelse av Odd Cimber, takk til han.
Anne- Britt og Eva ble takket med blomster for organiseringen av lotteriet.
Formann Tore avsluttet kvelden med å minne om lørdagskaffen og neste medlemsmøte 7. januar 2020. Han nevnte også at han hadde sent på vegne av foreningen og i samband med kongens sykdom, en mail til slottet for å ønske kongen en god jul og god bedring.
Han avsluttet kvelden kl. 2225 med noen fornøyelige julesitat sett med barneøyne. Som for eksempel.:
Da det ble juleaften og julestjerna lyste over jomfru Maria mens hun vasket trappa, skrev Alf Prøysen ”Julekveldsvisa”
Tore ønsket så takk for i kveld med ønsker om at alle får ei god, hyggelig og fredfull julefeiring og ar 2020 blir et fint år for alle. Vel hjem.
SRÅ 21.12.2019
En aperitif hører til. Erik Jacobsen filmer. 
Formann Tore Simonsen ønsker velkommen. 
Erling Ditmann spiller piano. 
Erling Ditmann forteller og fremfører juleevangeliet. 
Kai O. Myhre forteller og holder tale for damene. 
Kai O. Myhre forteller og holder tale for damene. 
Inge Thorstensen takker for maten og roser betjeningen. 
Kveldens suverene betjening. 
Shantykoret slår til med fengende shanties
