Referat fra Spiseaften 22.10. 2020.
Etter seks slag på skipsklokken ønsket Formann Eilif H. Hundal 49 medlemmer og gjester velkommen. Han sendte en spesiell velkomsthilsen til æresmedlemmene Maskinsjefene Ole Jacob Olsen og Olav Nilsen, Flykaptein Odd Cimber, Kjøkkensjef Gunnar H. Andersen , Driftssjef Sigmund Opthun og heders- honnørmedlemmer. En spesiell velkommen til Skipslege Odd Syverstad som var på møte for første gang og som presenterte seg. En spesiell hilsen til kveldens foredragsholder Frank Thorsen som fortalte fra sin bok ”Sjøsprøyt og Brylkrem”
Formann fremførte minneord over vårt mangeårige medlem og Æresmedlem Sjøkaptein Finn-Aage Christoffersen. Han har bidratt sterkt til foreningen vekst og fremgang gjennom hele sitt medlemsskap, og han har også vært en ”klippe” i Shantykoret. Formann minnet også Direktør John-Kristian Kristensen som kastet anker 01.10.2020, medlem siden 21.09.93. Foreningen minnet begge med ett minutts stillhet.
Formann leste opp takkebrev fra Familien Christoffersen og Kirkens Bymisjon ( oppmerksomhet ved bisettelsen), Olav Vig ( 75 år), Egil Aarø (Operasjon), Sigurd Arne Grønhaug ( 75 år) og Sigmund Opptun ( 80 år).
Formann ga deretter ordet til kveldens foredragsholder.
Frank Thorsen er født 1947 i Larvik, sønn av en krigsseiler. Bor nå i Tvedestrand og er medlem i Risør Sjømannforening. Han har bakgrunn fra sjøen gjennom mer enn 40 år. Dro til sjøs i 1968 og seilte hos Iver Bugge til 1979, deretter en periode hos Ole Schrøder.
Thorsen har arbeidet og gjort en omfattende jobb med Krigsseilerregisteret.
”Sjøsprøy og Brylkrem” er en roman med historier fra virkelighet. Historiene er enten selvopplevd eller opplevd av hans medseilere. Båtens navn M/T Viksfjord og alle personer om bord er fiktive. Han mente 80% var sant og 20% jug. Slutten av 50. årene, 60 og 70- årene betegnes for gullalderen i norsk skipsfart med norsk besetning ispedd noen spanjoler og noen andre utlendinger. Det var seksti tusen nordmenn som seilte den gangen.
Frank Thorsen leste noen historier fra boken. Alle fornøyelige historier som alle, som var til sjøs den gangen, kjente seg igjen i. Mange kjøpte boken, og de vil sikkert få noen hyggelig stunder med boken fremover.
Da var det tid for mat: sjømannskost, ertesuppe og erter, kjøtt og flesk med godt drikke. Nydelig som vanlig. Kaffe kom deretter på bordet.
Etter suppen overrekte formann diplomet til Æresmedlem Kjøkkensjef Gunnar H. Andersen og leste begrunnelsen. Tore Simonsen ble gratulert med 70 års dagen som var i dag.
Foredragsholderen takket for maten som han var godt fornøyd med. Maten og samværet i vår forening vakte gode minner fra sjømannstiden. Han avsluttet med to hyggelige historier.
Formann minnet om lørdagskaffen og opplyste at julemiddagen er blitt avlyst pga. de usikre tidene.
Han ønsket alle vel hjem og møte ble hevet kl. 21 15
SRÅ
Referat fra medlemsmøte 29.09.2020
Etter 6 glass på skipsklokken ønsket formann Eilif H. Hundal 47 medlemmer velkommen til høstens første ordinære medlemsmøte. Han sendte en spesiell velkomsthilsen til æresmedlemmene Maskinsjef Olav Nilsen, Maskinsjef Ole Jacob Olsen, Driftssjef Sigmund Opthun, Flykaptein Odd Cimber og Kjøkkensjef Gunnar H. Andersen.
Det var to medlemmer som var til stede for første gang Thorbjørn Nygaard og Morten Ystebø.
Formann ba alle reise seg og opplyste om at æresmedlem sjøkaptein Finn Aage Christoffersen hadde kastet anker 28.09.2020. Minneord over Finn Aage Christoffersen vil bli opplest på neste møte.
Han leste så minneord over æresmedlem sjøkaptein Ole Magnar Brynjulfsen født 28.03.1935 som kastet anker 30.03.2020 og ble gravlagt fra Nøtterøy kirke 07.04.2020. Han var medlem i TSF fra 1974.
Formannen opplyste om at ytterlig 2 medlemmer kastet anker i løpet av sommeren.
Sjøkaptein Jonn Hoen født 08.12.1938 kastet anker 14.06.2020. Han ble stedt til hvile i stillhet etter eget ønske. Han var medlem i TSF fra 08.03.2011
Statslos Egil Jahre født 16.11.1928 kastet anker 30.07.2020 og ble gravlagt fra Hvasser kirke 11.08.2020. Han var medlem i TSF fra 26.03.1980
Formann lyste fred over de avdødes minne med ett minutts stillhet etterfulgt av 8 glass.
Formannen leste så opp takkebrev som var innkommet i løpet av sommeren.
2 nye medlemmer ble innvotert. Odd Terje Syverstad og Tom Egil Romøren
Formannen ga så ordet til Driftssjef Sigmund Opthun som tok oss igjennom høstens brannøvelse. Han gikk igjennom alle punkter i branninstruksen og informerte om plassering av brannsluknings apparater og slanger. Brannøvelsen ble amputert på grunn av koronakrisen. Men all informasjon ble gitt slik at den ikke var til å misforstå.
Lederen for TSF shanty kor Nils Terje Ottestad fikk så ordet og informerte om korets fremdrift. Koret består nå av 26 medlemmer, Dessverre blir det ikke noen øvelser før korona krisen er over da man må tenke på medlemmenes alder.
Formannen spurte så om det var noen som hadde noe på hjertet. Bjørn Haave spurte om det var noen fremgang angående kjøp av plassen foran Tollboden fra kommunen. Formann opplyste om at styret arbeidet med saken. Det hadde vært undersøkt tidligere, men det var vanskelig å få svar på dette. Jarl Martin Kristensen ønsket at foreningen kunne legge ut regnskapet hver måned. Dette ble avslått da det ikke er kutyme for dette. Regnskapet blir lagt ut før generalforsamlingen og opplest under generalforsamlingen
Formannen tok så opp spørsmålet om spiseaftener kunne gjennomføres da vi kunne servere maksimum 60 personer i disse koronarestriksjoner. Det ble så foreslått fra salen om man kunne ha to spiseaftener. Dette vil bli tatt opp på neste styremøtet.
Formannen takket for fremmøtet og ønsket alle vel hjem.
Nestemøte blir spiseaften 22.10.2020 hvis det blir mulig å gjennomføre.
Formann
Referat fra medlemsmøte 10. mars 2020.
Etter seks glass på skipsklokken, ønsket formann Tore Simonsen, 35 medlemmer velkommen. Han sendte en spesiell velkomsthilsen til æresmedlemmene Sjøkaptein Finn-Aage Christoffersen, Maskinsjef Ole Jacob Olsen, Maskinsjef Olav Nilsen og Driftssjef Sigmund Opthun. Han ønsket også velkommen kveldens foredragsholder; George M. Bratli som skal fortelle om hvalfangerne som ikke kom hjem under krigen ” sjømann og hvalfangerbrigaden”
Det var ingen medlemmer som var til stede for første gang, men formann ønsket en kvinnelig gjest hjertelig velkommen.
Vi reiste oss så for minneord over: Æresmedlem, skipsreder Wilhelm Wilhelmsen som kastet anker den 22. februar 2020, og som ble bisatt fra Ris kirke den 5. Mars 2020.
Wilhelm Wilhelmsen ble født den 8 juni 1937.Han ble innvotert i Tønsberg Sjømannforening den 28. februar 2008.Wilhelm ble utnevnt til æresmedlem i 2008
Formann understreket at det var med stor sorg vi i Tønsberg Sjømannforening mottok budskapet om at vårt æresmedlem, skipsreder Wilhelm Wilhelmsen, hadde kastet anker.
Wilh. Wilhelmsens rederi ble etablert i Tønsberg i 1861, og familien Wilhelmsen har alltid hatt et nært og godt forhold til Tønsberg Sjømannforening. Da Tønsberg Sjømannsforening i 2005 kjøpte den Gamle Tollboden fikk foreningen nye flotte lokaler, og samtidig ble det etablert et sjøfartshistorisk senter med fokus på Tønsbergs skipsfart – og hvalfangshistorie.
Et så stort prosjekt var økonomisk krevende for oss, og det var her Wilhelm Wilhelmsen sørget for et generøst bidrag, som gjorde oss i stand til å fullføre restaureringen.
Wilhelm Wilhelmsens navn er for all tid forankret i Tønsberg Sjømannforening og Tønsbergs sjøfartshistorie, og med hans engasjement har han bidratt til at rederiet Wilh. Wilhelmsen og Tønsbergs sjøfartshistorie er ivaretatt og tilgjengelig for almenheten og den kommende slekt.
Formann lyste fred over Wilhelm Wilhelmsens minne med ett minutts stillhet. Deretter ble det slått åtte glass på skipsklokka.
Kveldens foredragsholder George M. Bratli ble så gitt ordet: Han hadde selv denne ”headingen” på foredraget.
Norwegian Armed Forces in Scotland.Norske Sjømanns – og hvalfangerbrigade 1940 – 1945. Scottish Norwegian Connection.
Scottish Norwegian Connection ble etablert av noen ildsjeler som ønsket å samle inn materiale om hvalfangere i exil under krigen. Et tema de mente var underkommunisert.
Scottish Norwegian Connection hadde som formål å bevare historiske dokumentasjon og å utvikle forbindelser og vennskap mellom Scottland og Norge basert på samarbeidet som oppstod under annen verdenskrig med utgangspunkt i Den Norske Brigades opphold i Dumfries og andre steder i Scottland 1940 – 1945.
Etter at organisasjonen ble registrert i Brønnøysund i 2017 fikk de tilgang til dokumentasjon
og kilder på en helt annen måte enn før.
I 1939 hadde hvalfangsflåten reist ut mens deler an Europa allerede var i krig. Da fangssesongen var over forsommeren 1940, en sesong som for øvrig hadde vært meget bra,var også Norge en del av krigen. Den norske hvalfangerflåten med 8000 mann hvorav 6000 fra Vestfold og masse skip; kokerier, hvalbåter og hjelpeskip kunne ikke og ville ikke reise til Norge og overgi seg til tyskerne. De endte mange forskjellige steder, blant annet dro 7 kokerier og 19 hvalbåter til Halifax. De båtene som ikke endte hos tyskerne ble leid ut til den Norske Marine eller andre allierte land. Sjøfolkene ble med båtene videre, men hvalfangerne måte prøve å ta seg hjem eller til England på egen hånd.
Mange hundre hvalfangere kom seg etter hvert til London, de hadde fått utbetalt hyre, og var stinne av pund. Nå ville de hjem for å krige mot tyskerne. Det fikk de ikke. Fem år i den Norske Brigade ventet. Brigaden besto av opp til 60 % sjøfolk.
Første stopp var den vesle byen Dumfries helt syd i Scottland. Fortsatt lever det gamle folk der som var øyenvitner da de første 200 nordmennene ramlet ut av jernbanevognene på stasjonen, der et musikkorps spilte og ordføreren ønsket velkommen til by’n.
Nysgjerrigheten var stor.I begynnelsen hadde ikke hvalfangerne så lett for å innordne seg militær eksersis og disiplin. Mange av dem var voksne, selvstendige karer som i begynnelsen ikke ville la seg herse med av unge jyplinger blant befalet og offiserer. Men da de forsto at eksersisen kunne føre dem hjem til Norge med våpen i hånd, ga de etter. Snart ble det alvor i instruksjon, trening og øvelser. Etter noen uker fikk de uniformer, og mot slutten av sommeren håndvåpen. Så kom tyngre skyts etter hvert.
I den første tiden og under hele oppholdet i Scottland, oppsto vennskap og kjærlighet mellom de norske soldatene og skotter. Nordmennene ble invitert hjem til te, kaker og underholdning. At det var kvinneoverskudd i området pga. krigen bidro også til at
nordmennene følte seg hjemme. Sjømannskirkene betydde også mye for trivselen for de norske styrkene i England. 10 % av soldatene var barn under 18 år. 6000 mann var innom brigaden under krigstiden. Mange av soldatene fra brigaden spilte betydelige roller i utfallet av krigen som medlemmer av Kompani Linge, slaget og evakueringen av Finnmark osv.
Formann takket foredragsholderen av, for et fantastisk og interessant foredrag, med en liten gave fra oss.
Formann Tore refererte følgende foreningssaker:
Opptak av fire nye medlemmer: Følgende fire nye medlemmer ble innvotert:
Kjell H. Mathiassen, født 1941, pensjonist, Sandvika
Sigmund Bellkysst, født 1949, pensjonist, Åsgårdstrand
Thorbjørn Nygaard, født 1944, pensjonist, Husvik
Nils Erling Mogensen, født 1959, pensjonist, Tjøme
Gave ved Wilh. Wilhelmsens båre, Disponering av pengene: Hans ønske var at isteden for blomster ved graven kunne man gi en pengegave til Tønsberg Sjømannsforening. I følge formann var beløpet som kom inn kr. 237100. Fantastisk, men vel så viktig for oss var avdødes tanke bak gaven. Styret vil i samarbeide med familien vurdere bruken av pengene.
Vi har meldt oss i inn i ”Visit Vestfold”. Et organ for bl. annet tilreisende til Tønsberg. Vurderes av styret som positivt for Tønsberg Sjømannforening og Tollboden.
Formann minnet så om: Spiseaften den 26. mars. Stig Tore Lunde skal fortelle oss om skipsbygging i Vestfold . Servering blir flesk og duppe.
Og lørdagskaffen som fortsetter i Pelagosrommet.
Han avsluttet den formelle delen av kvelden kl. 20 40 med følgende ord for dagen:
Den beste måten å glemme alle bekymringer på er å gå med sko som
er for trange.
Jeg måtte, måtte prøve å bli modigere. Men ikke akkurat nå mens jeg var så redd.
Grunnen til at bekymringer tar livet av flere mennesker enn arbeid, er at det er flere mennesker som bekymrer seg enn arbeider.
Da var det kaffe og kringle i salen.
Så takk for i kveld og vel hjem.
SRÅ 12/03/2020
Spiseaften 27. 02. 2020.
Etter seks slag på skipsklokken ønsket Formann Tore Simonsen 60 medlemmer og gjester velkommen. Han sendte en spesiell velkomsthilsen til æresmedlemmene Sjøkaptein Finn-Aage Christophersen , Maskinsjef Ole Jacob Olsen, Driftssjef Sigmund Opthun og Maskinsjef Olav Nilsen. Han ønsket videre 3 gjester velkommen og spesielt velkommen til tidligere formann i TSF og formann i Vallø & omegn Historielag Ragnar Henriksen. Han skal foredra om ” Vallø Saltverk 1739 – 1861 – en glemt norsk storindustri”
Formann nevnte også at vårt æresmedlem Wilh. Wilhelmsen hadde kastet anker. Han bisettes torsdag 5. mars, og formann vi komme tilbake med minneord etter bisettelsen.
Møtelederen ga ordet til foredragsholderen Ragnar Henriksen som gjennom en imponerende film og sine kommentarer ga oss en flott og interessant historie om hvordan industrieventyret Vallø Saltverk ble til og drevet i perioden 1739 – 1861.
Her er noe av historien:
At det i tidligere tider har vært et saltverk på Vallø var det få som visste om, selv beboerne på Vallø. Og hvorfor ble det bygd der? Før 1739 var det kun en bondegård på Vallø. Det var saltverk på Jylland, Danmark, men sterk vind som blåste sand utover jordene. Og mangel på ved gjorde at danskekongen Christian VI så mot Norge for passende sted for saltverk. Han sendte en delegasjon til Norge for å finne et sted som egnet seg for saltproduksjon. Først dvelte de ved Narverød, men endte opp med Vallø som hadde en fin havn, og mye skog fantes nære.
I 1739 ble 100 tyske ingeniører sendt til Vallø for å bygge saltverk. I 1742 var første byggetrinn ferdig og første produksjon av salt ble satt i gang. Det ble påbygd videre i 10 år, og verket ble sammen med kobbergruvene på Røros og sølvgruvene på Kongsberg et av tre industrieventyr i Norge på den tiden. På grunn av klimaet var det liten produksjon om vinteren, men rundt 300 mann var engasjert i produksjonen på Vallø. Med støtte produksjonen som vedhogst etc. Var ca. 1000 mann sysselsatt pga. saltverket. Det var hard arbeide opptil 12 -14 timer per dag. Første tiden var saltet av dårlig kvalitet, men norske innbyggere måtte kjøpe saltet derfra. Kvaliteten ble bedre etter hvert med en produksjon på ca. 3000 tonn i året på det meste. Man mener at omtrent 125 000 tonn ble produsert der i alt.
Saltet ble laget ved at sjøvann ble varmet opp og fordampet i Graderhus. Sjøvannet ble hentet på 10 meter dyp via pumpehus som først ble drevet av mennesker og senere av hester. Senere ble det bygd vindmølle for å avlaste hestene. Det var en avansert kokeprosess. Først opp til 80 grader og deretter til 60. Sydeprosessen tok ca. 7 timer før saltet begynte å krystallisere seg, da ble temperaturen satt ned til ca. 60 grader. Saltet sank til bunn av karet og ble skrapet opp og lagt i vidjekurver for tørking. Nytt gradert sjøvann ble fylt etter i karet og prosessen fortsatte. Etter ca. 72 timer måtte kokekaret rengjøres før sydingen kunne fortsett. Saltet ble solgt i tønner på 175 kilo. Verket hadde egen bødker.
Det var hele 70 bygninger på det meste. Verket hadde egen skole, fattigvesen, helsevesen, pensjonssystem og jordmor. I 1793 var det 60 barn, men de hadde kun 4 -5 undervisningstimer i uken med regning, skriving og kristendom.
Det var drift på Vallø i 119 år med 5 forskjellige eiere og varierende økonomiske resultater for driften. Den norske stat tok over i 1814 med dårlig resultat. Carl Petter Stoltenberg tok så over i 1819, men verket gikk konkurs i 1831. Sveisiske eiere overtok deretter,og de drev også osteproduksjon der. Verket ble nedlagt i 1861 og det brant i 1865. Nå finnes det så godt som ingen ting igjen.
Styret i Vallø & omegn Historielag ønsket å dokumenter saltverkets historie enten ved en modell eller gjennom en film. En modell ble for omfattende og man endte opp med en film. Den ble satt sammen av 50 000 enhetsbilder, og var ferdig 1 2016. Men da uten lyd, noe styret ønsket å gjøre noe med. Lyd ble satt til av styret, og filmskaperen Erik Jacobsen bearbeidet materialet. Filmen ble styret meget godt fornøyd med, noe vi også kan istemme etter å ha sett filmen. Kostprisen ble ca.kr. 500 000, men gode sponsorer bidro. Filmen kan kjøpes av historielaget for kr. 300. På uroppførelsen i Støperiet møtte over 400 personer som også var godt fornøyd med filmen.
Etter å ha vist den imponerende filmen med velvalgte kommentarer av Ragnar ble han takket av med en liten påskjønnelse fra en like imponert formann Tore.
Litt foreningsinformasjon fra Formann Tore:
Takkekort mottatt fra medlem vedr. fødselsdags oppmerksomhet.
Tollboden har fått sitt navn på endeveggen mot syd. Resultatet syntes medlemmene har blitt bra.
Det holdes kurs 17. mars for vakter og guider som betjener museet.
Nils Toreskaas ble hedret med hederstegn med diplom da han ikke var til stede under den delen av Generalforsamlingen.
Formann svarte på et spørsmål om styret kan gjøre noe med julemøte og begrensningen i deltagelsen. Formann svarte bekreftende at det jobbes med løsninger .
Det var så tid for en liten runde med hyggelige historier.
Det ble så takket for maten ved viseformann Eilif som takket kjøkkenet for en velsmakende ”Irish Stew”
Shantykoret fremførte 4 shanties med 3 forskjellige forsangere. Koret vokser og leverer stadig bedre og bedre.
Formann Tore minnet om:
Neste medlemsmøte den 10.03.2020. Samt at lørdagskaffen fortsetter i Pelagosrommet.
Så ønsket han takk for i kveld og vel hjem med sitt ord for dagen som alltid er ord for ettertanke.
Møte hevet
Medlemsmøte 7. Januar 2020
Etter seks slag på skipsklokken ønsket formann Tore Simonsen 51 medlemmer velkommen.Han sendte en spesiell velkomsthilsen til æresmedlemmene sjøkaptein Ole M. Brynjulfsen,Sjøkaptein Finn Aage Christoffersen, maskinsjef Ole Jacob Olsen og Flykaptein Odd Cimber
Og han ønsket også kveldens foredragsholder Henrik Kulms som skulle fortelle om nye «Lardex» og litt om historien om «Hotell Atlantic» i Sandefjord.
Det var ett nytt medlem til stede for første gang Svein Ditmansen og han ble ønsket velkommen.
Formannen ba så forsamlingen å reise seg og leste minneord over Sjøkaptein Håkon Andor Aarsheim som døde 24.11.2019 og ble bisatt i Søndre Slagen kirke 06.12.2019. Det ble etterfulgt av ett minutts stillhet og 8 slag på skipsklokken.
Formannen ga så ordet til Henrik Kulms som fortalte om arbeidet med nye «Lardex» alt arbeid ble gjort av frivillige og var veldig strukturert og delt opp i flere områder. Rederier, Hvalfangst, Sandefjord rundt, Lardex TV, Veteranskip, Skipsverft, Fangststasjoner og Lag og foreninger.
Når dette blir ferdig til bruk i slutten av februar 2020 vil man kunne gå inn på f.eks. rederiene og se alle skipene de har hatt og få opplysningene om alle skipene. Under skipsverft ligger alle båtene skipsverftet har bygget. I Sandefjord rundt ligger opplysninger om alle gatene i byen og det ligger ute bilder om folk og hendelser i byen oppgjennom tidene. Under fangststasjoner ligg blant annet bilder og opplysninger fra kirkegårdene og alle som er gravlagt der.
Arbeidet med «LARDEX» blir nok aldri helt ferdig da nye opplysninger vil komme til fremover og alle som ønsker det kan sende inn bilder og opplysninger som vil bli lagt til av «Lardex styret» etter hvert som det kommer inn. Det ligger pr i dag opplysninger om nesten 10 000 skip.
Henrik Kulms fortalte så om Hotell Atlantics historie og ga så medlemmene anledning til å stille spørsmål. Det var flere som var interessert i Lardex og noen hadde gode minner fra hotellet.
Formannen takket for foredraget og overrakte våre tradisjonelle gaver og sa at vi kanskje ville sette opp en tur til Hotell Atlantic.
Formannen tok så opp foreningssaker, Han leste opp brev fra Edel samboeren til Erling Dittmann som ble dårlig under spiseaften den 19.12.2019. Han ble innlagt på SIV 20.12.2019, men er nu på bedrings vei.
Han leste så opp jule og nyttårshilsen fra våre skotske venner. Så var det opptak av to nye medlemmer: Svenn Ola Bratterud og Bjørn Erikstad.
Han opplyste om møtet med nye medlemmer (de unge) 15.01.2020 og om jobben med kommunen for å få Varpankret som var en gave fra Finn Aage Christoffersen på plass. Han opplyste så om att det ved senere sommer avslutting og jule møtet med ledsagere ville bli satt opp to likeverdige møter hvis det det skulle bli mange påmeldte.
Formannen minnet så om spiseaften 23.01.2020 og om lørdagskaffen i Pelagos rommet.
Han leste så opp ord for kvelden og takket for fremmøtet og ønsket alle vel hjem når den tid kommer. Det ble så servert kaffe og kringle og praten gikk lystid rundt bordene.